mUSEum i USA

USA-miks i Little Norway. Ny modell av stabbur formidlet av amerikansk guide med tyske aner i norsk bunad.

Som ansatt i et museum blir det gjerne til at en legger turen innom de musea en støter på når en er ute på reiser. Slik var det også da jeg nylig var på en to-ukers tur til USA. Og en kan med en gang slå fast, det var ikke vanskeligere å finne museumsattraksjoner i USA enn det er i Norge. Det er nok et globalt fenomen at mennesker gjerne vil søke tilbake for å forstå sammenhenger, og for å vise at det stedet en bor på eller den bedriften en jobber i har en mer eller mindre stolt historie.
Og amerikanere flest mener at USA har en stolt historie. Museum kan også brukes til å berette om den. Det kan ofte være helt greit, men det kan også være litt problematisk når fremstillingen blir stående uten kritiske korrektiv. Slik synes jeg det var på krigsmuseet som velhavende Robert McCormick lot reise i Illinois. Han var både aviseier i Chicago og general i den amerikanske hæren. Han ledet USA`s 1. divisjon under USA`s første seier i 1. verdenskrig, i franske Cantigny. Etter den byen kalte han opp sitt gods, der han altså også etablerte et krigsmuseum. Her var moderne lyd- og lyseffekter, animasjoner, dokumentarfilmer, realistiske modeller i reelle situasjoner og mye av det vi venter oss av et moderne museum. Men jeg fikk også en bismak da USA`s samtlige kriger fra ca 1900 ble heroisk fremstilt - Vietnamkrigen stod her fram som en rettferdig krig mot verdenskommunismen.

Omviseren

Det hender av og til folk spør meg hva vi som jobber på museum gjør om vinteren. For dem hører museum sommeren til. Museum er steder der foreldrene stoppet (alt for lenge) på barndommenes bilturer gjennom Gudbrandsdalen. Eller steder der man kan droppe innom og slå ihjel noen timer viss været er for dårlig til kjekke aktiviteter ute.
  Vi som jobber på museum kan smile av disse forestillingene, fordi vi bokstavelig talt kjenner på kroppen at museum er noe mer enn sommeråpne utstillinger. Museumsfaget utøves mest intenst andre tider på året enn midt i turistsesongen. Det er andre tider på året vi samler inn gjenstander, pleier gjenstandene, registrerer dem, skriver om dem, tar dem fram i undervisning og aktivisering av skoleelever, forbereder utstillinger, samarbeider på tvers av museumsgrenser, reiser og kurser oss og holder orden på inntekter og utgifter. Midtsommer, da mange tror at museene har sin høysesong, kan vi lene oss tilbake og surfe litt på det grundige arbeidet som er lagt ned ellers i året.

Køye i høye`

Ytste Skotet er ikkje heilt som andre museum. Det er det einaste museet på Sunnmøre som tilbyr gjestane sine overnatting. Vi kan vel knappast snakke om hotellstandard i senger og rom, men vi er likevel sikre på at kvaliteten på nattesvevnen er minst like god på Ytste Skotet som i dei beste suitar på Hotel Plaza i Oslo. Og det er jo det som tel.

Museumsstyrar og altmulegkvinne på museumsgarden, Kari-Anne Nilsen, kan tilby eit assortert utval i senger og liggeunderlag. Til stabburet er det nyleg investert i 17 madrassar av beste kvalitet. Dei er plasserte på golvet og gjev eit stødig underlag for dei kvilande. Meir luftig er det nok i låven der folk kan få ligge i høyet om dei lystar. Mange har gode barndomsminne frå leik og andre aktivitetar i høyet og ønskjer å fange desse barndomsopplevingane på nytt. Elles er det både born og vaksne som ber om å få ta med seg soveposen i høystålet.

Veiviseren til Norges steder

Hva hadde sommer-Norge vært uten musea? For eksempel McDonaldsburgere og badeland.. For de som ferdes langs europa- og riksveier i vårt langstrakte land kan det av og til være vanskelig å vite hvor de befinner seg. Omgivelsene og opplevelsene kan virke standardiserte og internasjonaliserte. Prangende bensinstasjoner og reklamefylte supermarkeder bidrar sterkt til det.  For mange av oss som er på reise er det et poeng å bli nærmere kjent med stedene vi kommer til. Vi reiser for å oppleve noe nytt, for å ta de nye stedene på pulsen, for å finne ut hva det er som skiller dette stedet fra det forrige stedet vi besøkte. Det er her museene kommer inn. Museene er nettopp steder der det lokale særpreget blir formidlet i konsentrert form, her møter vi som reisende mennesker som kan fortelle om hvordan denne plassen har vokst fram og hvordan den faller inn i den regionale og nasjonale mosaikken. (Bildet er hentet fra Norsk Kulturarv sin hjemmeside.)

Museet ved sjøkrysset

Det er skikkeleg historisk sus over Herøy kystmuseum. Det er barnelærdom at det var sjøen som var den viktigaste ferdsleåra for folk i gamle dagar. Og tidleg i den norske historia budde dei fleste menneska langs kysten, og vegen nordover, Nordvegr, var kystleia. Etter det krevjande Stadhavet gav Herøy lun hamn og sjans for kvile og bunkring, før ferda gjekk vidare, nordover.

Det er Herøy si strategiske plassering som er utgangspunktet for dei rike og dramatiske hendingane som kan knytast til staden. Vi treff museumsstyrar Håvard Hatløy med øksa i handa i den gamle sjøbuda frå 1770-åra. Sjølv om han er travelt oppteken med ei omfattande restaurering, tek han seg gjerne tid til fortelje oss om staden si historie.