fredag 23. juli 2010

Omviseren

Det hender av og til folk spør meg hva vi som jobber på museum gjør om vinteren. For dem hører museum sommeren til. Museum er steder der foreldrene stoppet (alt for lenge) på barndommenes bilturer gjennom Gudbrandsdalen. Eller steder der man kan droppe innom og slå ihjel noen timer viss været er for dårlig til kjekke aktiviteter ute.
  Vi som jobber på museum kan smile av disse forestillingene, fordi vi bokstavelig talt kjenner på kroppen at museum er noe mer enn sommeråpne utstillinger. Museumsfaget utøves mest intenst andre tider på året enn midt i turistsesongen. Det er andre tider på året vi samler inn gjenstander, pleier gjenstandene, registrerer dem, skriver om dem, tar dem fram i undervisning og aktivisering av skoleelever, forbereder utstillinger, samarbeider på tvers av museumsgrenser, reiser og kurser oss og holder orden på inntekter og utgifter. Midtsommer, da mange tror at museene har sin høysesong, kan vi lene oss tilbake og surfe litt på det grundige arbeidet som er lagt ned ellers i året.

Og de du møter som guider, i alle fall på de store museene, er som regel ikke en del av museets faste bemanning. Det er gjerne studenter med en velutviklet historieinteresse som hentes inn for sesongen for å vise turistene rundt. På det museet jeg jobber, Norsk Møbelfaglig Senter, er vi to fast ansatte, og vi deler sommeren og omviserjobben mellom oss. Og det er ikke den verste sommerjobben man kan ha. Et nisjemuseum som et møbelmuseum får ikke de store gjesteskarene. De som tar seg bryet med å følge veiskiltene helt fram til døra vår, er ofte kunnskapssøkende og kunnskapsfylte mennesker som også vi som omvisere kan lære mye av. Jeg har lært mye om mennesker og samfunnsforhold i England, Sveits, USA og Island av mennesker som kom til museet for å få vite mer om norsk møbelproduksjon. Slik kan museumsbesøk også bli forum for kulturutveksling og større forståelse mellom mennesker fra ulike nasjoner:-)
I dag er min siste dag for denne sommeren. Jeg ovelater nå stafettpinnen til Kjetil Tandstad, men jeg misunner ham faktisk litt den opplevelsen og gleden det kan gi å møte mennesker som er åpne for å ta inn lærdom og gi av sine kunnskaper og livserfaring. Livet på et museum kan være godt også om sommeren, men det er om vinteren grunnlaget for formidling og kulturutveksling legges.
Fortsatt god sommer!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar