torsdag 5. mai 2016

Om å forbredede seg på det som ikke skal skje

Fylkeskonservator, Jens Peter Ringstad, og arkivansvarlig ved Nynorsk kultursentrum, Anders Aanes, var blant deltagerne på seminaret i Molde. Her er de ved restverdiredningsbilen til Ålesund Brannvesen.
Hvorfor bry seg med slikt som kanskje kan skje en gang, slikt som brann, flomskader, tjuveri, hærverk? Vi har da mer enn nok med å rekke over alle de daglige oppgavene som må løses her og nå? Jo, fordi ulykker og uforutsette hendelser skjer, over alt og stadig vekk - og da er det om å gjøre å være godt forberedt slik at skaden blir minst mulig. Slik resonnerte nok de som inviterte til krisehåndteringsseminar ved Romsdalsmuseet i Molde nylig.

Planer i en skuff
Blant foredragsholderne som var invitert inn var Vera de Bruyn-Oboter ved Ringve Musikkmuseum i Trondheim. I august i fjor skjedde det som ikke skulle skje ved dette museet. Det begynte å brenne i bygningsmassen og store skader oppstod på skjøre museumsobjekter. de Bruyn-Oboter sa at de hadde laga planer for hva de skulle gjøre når noe slikt skjedde, men de hadde i liten grad drillet inn prosedyrene. Det gikk også en stund før de fant skjemaet der det stod hvilke ting som det først og fremst gjaldt å få i sikkerhet.
Slik så det ut før og etter brannen i et rom ved Ringve Musikkmuseum i Trondheim.


Landsomfattende nettverk
Seminaret lærte undertegnede, og sikkert flere, mer om et begrep som kalles "restverdiredning". Det var Ove Brandt fra Finans Norge som fortalte om dette begrepet. Hans organisasjon representerer bank- og forsikringsnæringa i Norge. Det er nettopp disse institusjonene som må trå til og erstatte verdier når de skades eller går tapt gjennom ulykkeshendelser. De er da naturlig nok interessert i å begrense skadeomfanget så mye som mulig. Det er her restverdiredningen (RVR) kommer inn. Brandt fortalte at hans organisasjon nå bruker 16 millioner kroner på årsbasis på restverdiredning. Han mente at de tjente dette inn igjen minst ti ganger. De har gitt penger til brannstasjoner strategisk plassert rundt i Norges land slik at de har kunnet kjøpe inn biler med spesialutstyr for skadebegrensning. RVR i Norge er nå en landsomfattende tjeneste med 23 enheter.
Det har vært en del kirkebranner i Norge, og store kulturhistoriske verdier har gått tapt. Selv i denne brannen greide restverdiredningsteamet å berge ut verdifulle gjenstander.

tirsdag 19. april 2016

Museumsseminar blant isbjørnar og stoppamøblar

Magnhild Vatne ved Naturmuseet i Sykkylven fortel om dei første dyra som kom til Noreg etter at landet vart isfritt, mellom andre reinsdyret.
Nyleg var 40 museumsfolk frå heile Møre og Romsdal samla til todagars seminar. Det var Stiftinga Sunnmøre Museum som var vertskap, og stiftinga nytta høvet til å vise fram den nye utstillinga som er laga ved Naturmuseet i Sykkylven. Utstillinga, som har fått namnet "Mosaikk" vart opna i mars i år, og inviterer dei besøkande til ei vandring frå istid til vår tid, Sykkylven Naturmuseum er det einaste naturmuseet mellom Bergen og Trondheim, og avdelingsleiar, Magnhild Vatne, har opplevd stor pågang av nysgjerrige dei vekene museet har vore ope. Ho trur at samlokaliseringa med Møbelmuseet som dei no har fått vil gjere museumsbesøket enno meir attraktivt. No får ein to museum i same billetten, og ein tredje attraksjon er undervegs: I Sykkylven arbeider ei gruppe som kallar seg Aura-Påls venner med ei synleggjering av fornfunna som er gjorde i markane like ved museet. Det er konkrete planar om å rekonstruere eit bronsealderhus allereie i år. Når det vert realisert vert musea i Sykkylven reine Kinder-egget!
Kjetil Tandstad ved Møbelmuseet i Sykkylven viser fram den første stolen i verda med heil stopping av skumplast, Javastolen frå 1953.

onsdag 24. februar 2016

Museumsaktiviteter for små og store

Spennende å sitte i en buss som er ca 80 år gammel. Bussen fra Spjelkavikruta har "hjemmesnekret" skap.
"Vil gjøre det sjøl", sier barna når foreldrene vil vise dem hvordan praktiske oppgaver skal løses. Og barna har sjølsagt rett, det finnes ikke bedre måter å lære på enn ved å prøve og feile sjøl. "Learing by doing" er et kjent begrep i den internasjonale pedagogikken, og det er selve rettesnora i museumspedagogikken, der barn og voksne får møte de fysiske gjenstandene og de historiske redskapene og prøve dem ut i praksis.
Med full konsentrasjon greier barna å kløyve vedstokken.

Slik var det også da Sunnmøre Museum inviterte inn til sin tradisjonelle aktivitetsdag i vinterferien. Selv om været ikke var det beste, var aktivitetsområdet fylt av barn og foreldre. Her fikk de prøve seg på vedsaging og -kløyving, spikking og smedarbeid. De fikk prøvesitte en gammel buss fra Spjelkavikruta, se skomakaren i arbeid, smake på nysteikte fiskekaker, handle sukkertøy og -lade, høre eventyr og knekke quiz-nøtter. Rundt husene hadde quizmester, Dag Brøther, lagt ut spørsmål og gjenstander av ulike slag som de besøkende fikk bryne seg på. Alltid morsomt med spørrekonkurranser!
Kommende finsnekkere i arbeid.

Mange av gjestene på vinterferiedagen kommer igjen år etter år, slik er det blant annet med Arnhild Almås og Eva Hjelle Sandvik. Begge er fra Sykkylven og hadde med seg barnebarn som engasjerte seg i det som var av aktiviteter, og som ikke brydde seg noe om det sludda og regna litt innimellom. Neste år er de tilbake igjen, istemte både store og små.

torsdag 11. februar 2016

Museenes digitale utfordring

Museumsseminaret ble avviklet i nasjonalmuseet i Helsinki.
Museene har ambisjon om å være samfunnets kollektive minne. Denne ambisjonen har museene søkt å oppfylle gjennom å ta vare på representative gjenstander fra ulike epoker og områder. Museene har også samlet informasjon om gjenstandene, ved minneinnsamlinger og dokumentasjon gjennom skriftlige dokumenter og bilder.

Museene vil også drive med samtidsdokumentasjon, og da stilles de overfor en rekke utfordringer. En betydelig utfordring er det store antallet gjenstander det moderne mennesket omgir seg med. Det er stor forskjell fra en nøkternt innredet bondestue på 1700-tallet til en gjennomsnitts utrustet enebolig i 2016. Det er anslått at et moderne menneske bruker mellom 30- og 40.000 gjenstander i løpet av et liv. Museene har ikke store nok magasin til å ta vare på alle gjenstander som det moderne mennesket er omgitt av. De har heller ikke nok folk til å samle inn og se til alle disse gjenstandene. Dette må få konsekvenser for museenes innsamlingspolitikk.

Dette var noe av utgangspunktet for et fellesnordisk seminar som den finske foreninga for samtidsdokumentasjon TAKO inviterte til i februar 2016. Seminaret som ble avvikla i nasjonalmuseet i Helsingfors samla 200 deltagere fra alle de nordiske landa, pluss Estland. Temaet for samlinga var; Digitale samlinger - for et åpnere Norden.
Ivrige diskusjoner om digitaliseringens utfordringer, også i pausene. Her er representanter fra museum på Island, Estland og Åland i aktivitet.

søndag 12. juli 2015

Trykkerimuseet på Ekset

Cecilie Rørstad ved den store trykkepressa på Sivert Aarflot-museet. 
På Ekset, i Volda kommune, ikkje langt frå grensa til Ørsta kommune, ligg eit museum som er reist for å minnast mannen som byrja det første trykkeriet på landsbygda i Noreg og som starta den første lokalavisa. Mannen heitte Sivert Aarflot, og museet har fått namn etter han.

Museet er eigd av Sunnmøre Museum, men vert drifta av Volda bygdetun. Museumsstyrar Cecilie Rørstad viser gjerne rundt i museumsbygget på Ekset. Ho meiner at dette er ein av dei heilt sentrale kulturattraksjonane i Volda/Ørsta-området. Desse stadene er kjende skule- og kulturbygder, og mange ser på virket til Sivert Aarflot og krinsen rundt han som sentrale i etableringa av kultur- og lærdomstradisjonane i dei to kommunane. Ivar Aasen voks opp i Hovdebygda og var i unge år flittig gjest på trykkeriet som også hadde eit bibliotek, der vitelystne unge og eldre kunne sanke kunnskap.
I byrjinga vart bokstavane møysommelige monterte ein for ein og sette saman til ferdige sider. 

I Sivert Aarflot-museet finn vi i dag ei utstilling som fortel om mannen og tida han levde i. Sivert Aarflot flytte til Ekset frå Åmdalen i Ørsta i 1798. Han fekk stillinga som lensmann i soknet og kombinerte dette ombodet med opplysningsverksemda si. Ved sida av teksplansjar og montrar som viser glimt frå livet hans, er det montert opp trykketekniske innretningar som viser utviklinga i trykkekunsten, frå Gutenbergnivå, til meir avanserte trykkpresser som kunne produsere trykksaker etter måten effektivt. Alt utstyret som vert presentert vart drive med handemakt. Slik dreiv dei trykkeriverksemda til langt ut på 1900-talet.
Cecilie Rørstad med døme på trykksak frå Aarflots Prenteverk, dei nye handelslovene frå 1866.

I hyllene i museet finn ein aviser, blad og bøker som er prenta i trykkeriet til Aarflot som var i same familien i fleire generasjonar. Her er også andre trykksaker som fortel om dei åndelege impulsane som gjekk over landet i harde brytningsår på 1800-talet. Denne staden må vere ei skattekiste for dei som vil ta djupdykk ned i kultur- og mentalitetshistoria på Vestlandet. Cecilie Rørstad opnar gjerne dørene for dei som vil gjere slike djupdykk.  - Her er både stolar og bord der interesserte kan setje seg ned om dei vil lære meir om denne delen av soga vår. Ho ser også for seg at det i åra framover vil skje fleire arrangement her på museet. Det kan vere kulturvandringar i fotefara til Sivert Aarflot og Ivar Aasen, eller det kan vere praktiske demonstrasjonar som viser korleis ein lagar papir og korleis trykksaker vart laga før elektrisiteten og dei moderne trykkemaskinene si tid. Slike arrangement har det allereie vore ein del av, og fleire vil det verte, seier Rørstad.