mUSEum i USA

USA-miks i Little Norway. Ny modell av stabbur formidlet av amerikansk guide med tyske aner i norsk bunad.

Som ansatt i et museum blir det gjerne til at en legger turen innom de musea en støter på når en er ute på reiser. Slik var det også da jeg nylig var på en to-ukers tur til USA. Og en kan med en gang slå fast, det var ikke vanskeligere å finne museumsattraksjoner i USA enn det er i Norge. Det er nok et globalt fenomen at mennesker gjerne vil søke tilbake for å forstå sammenhenger, og for å vise at det stedet en bor på eller den bedriften en jobber i har en mer eller mindre stolt historie.
Og amerikanere flest mener at USA har en stolt historie. Museum kan også brukes til å berette om den. Det kan ofte være helt greit, men det kan også være litt problematisk når fremstillingen blir stående uten kritiske korrektiv. Slik synes jeg det var på krigsmuseet som velhavende Robert McCormick lot reise i Illinois. Han var både aviseier i Chicago og general i den amerikanske hæren. Han ledet USA`s 1. divisjon under USA`s første seier i 1. verdenskrig, i franske Cantigny. Etter den byen kalte han opp sitt gods, der han altså også etablerte et krigsmuseum. Her var moderne lyd- og lyseffekter, animasjoner, dokumentarfilmer, realistiske modeller i reelle situasjoner og mye av det vi venter oss av et moderne museum. Men jeg fikk også en bismak da USA`s samtlige kriger fra ca 1900 ble heroisk fremstilt - Vietnamkrigen stod her fram som en rettferdig krig mot verdenskommunismen.

Når museumsinstitusjoner blir privatisert, slik vi ser i USA, føler ikke jeg meg alltid like trygg på objektiviteten og uavhengigheten i formidlingen. Det synes jeg er en styrke ved norske museum, som blir ivaretatt blant annet gjennom offentlig finansiering og vektlegging av etiske retningslinjer for museumsdrift. I USA er institusjonene i større grad etablerte på privat initiativ, og driften blir også holdt oppe ved hjelp av bidrag fra privatpersoner. Men private initiativ og privat finansiering kan absolutt også resultere i gode museum. Slik synes jeg det var på Museum of Science and Industry i Chicago. Mens eldre herrer dominerte blant de besøkende på krigsmuseet, var barna i flertall på det tekniske museet, som visstnok skulle være det største i den vestlige verden i sitt slag. Dette var tydeligvis et sted familier med barn likte å besøke. Det manglet ikke formidling av stolt USA-historie her også, gjennom dokumentasjon av - månelandinger, bygging av store Boeing-fly, ubåter i strid og cowboy og indianer-romantikk. Men her var mye å få pirret nysgjerrigheten og stilt vitebegjæret av. En av de mest populære postene var et spill der en skulle aktivisere hjernen for å bevege en kule fram på en bane. Ikke skjønte jeg hvordan hjernevinningene kunne flytte på kula, men det var visst den som konsentrerte seg best som gikk seirende ut av dette alternative kulespillet. I en annen avdeling kunne de besøkende få se realistiske animasjoner av hvordan barnet utviklet seg i mors liv. Like ved kunne vi se ekte fostre som var aborterte på ulike stadier, fra uke to og helt fram. Kanskje var det et innlegg i abort-diskusjonen. Dette var i alle fall montre en vil huske en stund.

Det er museum for enhver interesse i USA. Harley-Davidsonmuseet i Milwaukee er nok mest for de Harley-frelste. Jeg følte meg litt forkommen der sammen med alle de lærkledte karene med kraftige og kortklipte nakker. Men alle steder er det noe viktig å hente. Jeg dvelte litt ved tekstene, som for meg er helt avgjørende for å få en god museumsopplevelse, og fant ut av den kjente motorsykkelfabrikanten var på konkursens rand rundt 1980. I 1981 kjøpte noen fra ledelsen bedriften, og de bygde den systematisk opp igjen. Grepet de brukte var å bygge en ny Harley Davidson-kultur. Det skulle være spesielt å være en Harley-eier. De begynte å lage til egne Harley-arrangement, Harley-klubber og laget mange slags Harley-effekter. Etter hvert ble brukerne av disse syklene en sammensveiset og lojal kundegruppe som lokket enda flere med samme interesse til seg, og til sykkelmerket. Museet var et ledd i dette med å bygge en egen Harley-kultur. Slik kan også museum brukes.

Dobbeldekker Harley fra 1941. Bedriften har laget sykler helt fra 1903.

Noe kan vi lære av museum i USA, noe gjør vi nok bedre i gamlelandet:-)