Om å forske på ting

Line Iversen fortalte om hvordan man kan finne dokumentasjon på gamle klesdrakter. Skriftene til Hans Strøm og Eilert Sundt har også informasjoner om klesskikker.

HIFO Nordvestlandet inviterte lørdag 22. april til seminar på det nye Romsdalsmuseet, Krona på verket. Temaet for seminaret var Forskning i musea. Blant foredragsholderne var Line Iversen fra Stiftinga Sunnmøre Museum. Line, som er samlingsansvarlig ved museet, fortalte om mulighetene og begrensningene som finnes for forskning i museenes samlinger, med særlig fokus på tekstilsamlingene.

Line startet med å understreke hvor viktig det er med  informasjoner om gjenstandene. Her varierer det sterkt. Hun viste med eksempler hvordan det også varierer på Sunnmøre Museum. Museet ble etablert i 1931. I mai 1931 ble de første gjenstandene ført inn i mottaksprotokollen, noen flintgjenstander. Det ble opplyst om hvem som fant gjenstandene, hvor de ble funnet og når. I seinere år var det ikke alltid at det ble ført inn såpass fyldige informasjoner. Da sliter man når det skal forskes i gjenstandene.

Det er også ofte begrensa informasjoner knytta til de eldste tekstilene, sa Line. I tillegg har man gjerne spredte objekter og ikke hele draktsett. Da må man ty til alternative kilder, som tegninger og fotografi. Også tidligere skriftlige kilder som amtmennenes beretninger, folkelivsgranskerne Hans Strøm og Eilert Sundts arbeider kan gi viktig tilleggsinformasjon.

Ikke underbukse på museum!
En annen viktig begrensning i tekstilmaterialet er at det som regel er stasklærne som er tatt vare på. Hverdagsklærne ble omsydd og brukt så lenge de hang sammen. Når de ikke kunne brukes lenger, ble de gjerne benyttet til fyllmateriale i madrasser, eller som tetningsstoff i hus. Folk har hatt en forestilling om at det bare er fine ting som er verdt å vise fram på museum. Line fortalte at hun er opptatt av folks hverdagsliv, og en gang hadde hun er stor opplevelse: En kvinne vendte seg til museet med mannsunderklær. Det var kvinnens far som hadde hatt klærne. Der så Line en sjanse til å dokumentere en del av kleshistoria som sjelden kommer fram. Men det gikk ikke lang tid før hun ble oppringt av en ulykkelig giver. Broren hadde fått vite at underklærne var kommet på museum, og meldinga hans var klar; Fars underklær skulle f... meg ikke på noe museum!

Dette er en vanlig holdning, og derfor er det gjerne stasklær og klær brukt ved religiøse høytider som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser som finnes i museenes samlinger. Men Line fortalte at også stasklærne kan si mye om hvilke klær folk brukte til daglig. Utforminga av klærne var gjerne den samme, men hverdagsklærne manglet farger og pynt.

Konservator ved Romsdalsmuseet, Mads Langnes, fortalte om hvordan museet konserverer gjenstander som blir tatt inn i samlingene.

Museal integritet
Med på seminaret i Molde var også Kristin Øye Gjerde som er med i Museumsforbundets forskingsseksjon. Kristin, som arbeider på Oljemuseet i Stavanger, fortalte at det er en del av museenes samfunnsoppdrag å forske. Og forsking skal ikke bare være en aktivitet en sysler med når en er ferdig med alt annet, men en høyt prioritert aktivitet som går inn i den daglige virksomheten. Forsking skal ligge i bunnen både for forvaltnings- og formidlingsarbeidet i museene, og forskinga skal gi museene selvstendighet og integritet og hindre at museumsaktiviteten blir styrt av ønskene til tilfeldige sponsorer.

Kristin Øye Gjerde understreket at forsking skal være basisen for museenes formidlings- og forvaltningsarbeid. 

På seminaret orienterte ellers Frida Aakervik Berg om arbeidet med den nye museumsplanen for Møre og Romsdal. Gjennom den vil fylkeskommunen bidra til at forskingsarbeidet i musea blir styrka. Det skal bl.a. skje gjennom tilsetting av en forskingskoordinator.


Riktig bunad
Arnfinn Kjelland fra HIFO og Høgskulen i Volda utfordra musea til å utforske temaet mikrohistorie på vitenskapelig vis. Musea har gjennom sine samlinger og sitt minnemateriale et godt utgangspunkt for dypdykk ned i avgrensa temaer. Gjennom tverrfaglig samarbeid kan de enkelte mikrostudiene løftes opp til å si noe generelt om samfunnsforminga regionalt og nasjonalt. Sunnmøre Museums tekstilsamlinger kan være ett eksempel på materiale som egner seg for mikrohistoriske studier og sammenligninger mellom regionale klesskikker.
Og forsking på gamle klær har også ei matnyttig side, i alle fall for oss som er glade i bunader. Det er gjennom grundige undersøkelser i klesdrakter at en finner grunnlag for de ulike regionenes bunader. Jeg går rundt med min røde og svarte bunad, som jeg trodde var selveste Sunnmørsbunaden med stor S - så viser det seg at mannsbunaden for Sunnmøre også kan være brun og grønn. Brun som jorda, grønn som graset på Sunnmøre. Klesforsking kan også føre til bunadsskifte!