Tilbakeblikk på et jubileumsår

Direktør Ivar Gunnar Braaten ser tilbake på året som har gått.

En fast førjulstradisjon i Stiftinga Sunnmøre Museum er julelunsjen i kafeen i Borgundgavlen siste fredagen før jul. Også i år hadde museumsvert Kari-Mette Aamelfot Tveit dekka på juleborda etter alle kunstens regler. Anretningsborda bugna av alle slags nydelige retter og gode marsipankaker.

Stiftinga Sunnmøre Museum består av 13 ulike museumsenheter spredt rundt på Sunnmøre, og julelunsjen er en god anledning til å treffes for museumsansatte som til daglig har sin virksomhet et stykke fra hverandre. Det er mangt å holde seg oppdatert om, og nye samarbeidsprosjekt må diskuteres.

2014 har vært et spesielt år for alle som driver med historieformidling. Det var jubileumsår for Eidsvollgrunnlova fra 1814. I sin årsoppsummering kom direktør Ivar Gunnar Braaten spesielt inn på dette. Stiftinga Sunnmøre Museum har planlagt jubileumsåret helt fra 2011, og en har konsentrert seg om tre hovedprosjekt som alle har tatt utgangspunkt i at stiftinga holder til i en kystregion. Det er formidlingsprosjektet Flåværleia, Dalsfjord Fyrmuseum har fått ny utstilling. I tillegg har det vært arbeidet for å få oppdatert og fornya middelaldermuseet på Borgundkaupangen. Her skal det føres opp et nytt bygg som gjør at museet kan drive helårsformidling, feks til skoleelever. Det er planen at det nye middelaldermuseet skal åpnes 11. desember 2015.

Ivar Braaten nevnte også et fjerde 2014-prosjekt, næringhistoria for Sunnmøre som undertegna blogger har ført i pennen. Denne boka summerer opp 250-års sunnmørsk næringslivshistorie, og forteller om mennesker ut mot havgapet som har vært framoverlente og nyskapende i sin virksomhet på land og på sjø. Braaten mente at det kanskje var litt utypisk sunnmørsk å være tilbakeskuende og arbeide på museum. Men også museum må tilpasse seg tida og være framoverlente og se seg om etter nye måter å  formidle historia på. I denne sammenhengen var det naturlig for direktøren å nevne planene om et mobilt vitensenter som er tenkt plassert i museet sine lokaler i Borgundgavlen. Vitensenteret skal driftes som en selvstendig enhet, men det vil utvilsomt bli en gjensidig nytte- og læreeffekt for både museum og vitensenter gjennom en samlokalisering.

God mat og gode ord til ansatte ved Stiftinga Sunnmøre Museum under juleavslutninga.

En skoledag med tradisjonsmat

Arve Yndestad hjelper elever fra Spjelkavik ungdomsskole med å få opp laksen fra kokegropa.

Noen solfylte dager i oktober har sju 9. klasser fra Spjelkavik ungdomsskole laget mat på gamlemåten ved Sunnmøre Museum i Borgundgavlen. For elevene var dette en ganske eksotisk opplevelse. Her var det ikke bare å gå til butikkhyllene og plukke ut kjøtt, ost og brød ferdig innpakket og utporsjonert. Her skulle maten lages fra grunnen av uten hjelp av elektrisk strøm, mixmastere og mikroovn. - Hvor er springen, var det første en elev spurte etter da han kom til den tomme gryta som skulle fylles med vann. Her var ingen spring, men museumsformidler Arve Yndestad hadde hjulpet litt og henta vann i en trebøtte - kanskje fra nærmeste elv. En annen av hjelperme, Dag Brøther, hadde vært på museet fra kl. 07.00 om morgenen for å varme steinovnen der brøda skulle steikes. Men ellers var ungdommene med på hele prosessen, fra fersk og tørka råvare til delikate tradisjonsretter.

Elevene ble fordelte på tre stasjoner. I Framgardsstova laga de eplesaft, flatbrød og mørpølse. Det var imponerende å se hvor regelmessige og fine pølser som vokste fram under kjøttkverna. Skryt fikk også jentene som laga flatbrød på steikeovnen. Ansvarlig for opplegget, Tone-Ellen Thune hadde knapt sett så fint avrunda og jevnt utkjevla flatbrød, fortalte hun. I neste hus var det Dag Brøther som ledet an. Her hadde elevene laget brøddeig som ble satt inn i den forhåndsoppvarma ovnen, og da undertegnede kom på besøk var elevene i ferd med å spa brøda ut. I et annet rom var det osteproduksjon, og siste finish var å tilføre ostestoffet krydder slik at det skulle få den rette smaken.

På tredje og siste stasjon var det Arve Yndestad som hadde kontrollen. Der banka elevene store tørrfiskstykker til smågodt, varmrøykte laks og kokte laks i kokegroper. Arve var imponert over den framgangen elevene viste i løpet av de få timene arbeidet stod på. De skjønte etter hvert at det gikk an å lage varm mat uten elektrisitet eller andre moderne hjelpemidler. Arve supplerte med sine store historiske kunnskaper og fortalte hva menneskene hadde å hjelpe seg med i matlaginga i de forskjellige historiske periodene. Selv hadde han skaffet både gryter og kokestativ som var kopier av utstyr som var funnet i Gokstadskipet. Han dro også nyere historie og fortalte hvordan nordmenn måtte klare seg med lokale råvarer da engelske skip blokkerte norskekysten under Napoleonskrigene ca 1810. Da var sild og poteter en viktig del av kostholdet.

Tone-Ellen Thune forteller hvor viktig samlinga rundt matbordet var før i tida.

Museumsfolk på studietur til Polen

Polske barn får være med å bygge tradisjonsbåt. (Foto: Ingvill Wille)

I september var dei tilsette ved Stiftinga Sunnmøre Museum på kombinert sosial- og fagtur til Gdansk i Polen. Både Nord-Polen og Sunnmøre er kystområde og det har vore kontakt mellom desse områda i mange hundre år. Etter ein periode med jarnteppe og politisk kløyving er kontakten no gjenoppretta, og på flyet til og frå Polen opplevde dei museumstilsette at det no er rik utveksling av folk og impulsar mellom Gdansk-området og Sunnmøre. Flyruta Ålesund-Gdansk er ei ny form for arbeidsrute som har avløyst dei gamle bussrutene med arbeidsfolk som tidlegare kryssa kommunegrenser.

Ein viktig del av opplegget på turen var vitjing til nokre av dei mange musea i Gdansk, mellom anna dei maritime musea som det var fleire av. Desse musea var av særleg interesse for ei gruppe på Sunnmøre Museum som dei siste par åra har arbeidd med eit formidlingsprosjekt om Flåværleia på Sunnmøre. Museumsformidlar Ingvill Wille har stått sentralt i dette arbeidet, og har vore med å henta inn eksempel på formidlingsopplegg andre stader. Ein institusjon som har drive dette langt i Noreg er fartyvernsenteret i Norheimsund. Og her kjem vi til poenget: Sunnmøringane stod ved ein oselvar-båt på det maritime museet i sentrum av Gdansk ein føremiddag. Dei kjende igjen den norske båttypen og kommenterte at dei kjende til dei som hadde bygd han. I same stunda som dei stod og betrakta båten kom båtfolket frå Norheimsund som hadde bygd oselvaren inn døra! Overraskinga var stor i begge leirar og gleda ikkje mindre. For det viste seg at hordalendingane var komne til Gdansk for å presentere eit heilt nytt formidlingsprosjekt for presse og samarbeidspartnarar. Ingvill fortel at ho hadde høyrt om prosjektet og lenge hadde vore nysgjerrig på korleis det var lagt opp. Der og då fekk dei invitasjon til å vere med på presentasjonen dagen etter. Naturleg nok vart det opprinnelege programmet lagt om, ein leigebil vart tinga og gjengen frå Flåversleia var dagen etter på plass for å sanke ny lærdom. Konklusjonen var; verda er ikkje stor, og båtfolket dei finn kvarandre uansett kvar dei er.

Dei tipsa som dei fekk med seg frå båtvernsenteret i Hardanger vil ganske visst kome til nytte i arbeidet som båtinteresserte museumsfolk frå Sunnmøre i desse dagar arbeider med. På hamna i Ålesund er bygginga av ei stor bankskøyte i gang. Etter planen skal bankskøyta vere ferdig i 2015 og klar til  å møte storhavet året etter. Når slike prosjekt skal førebuast kan det vere nyttig med gode impulsar og kollegiale samtalar, anten desse skjer i Hardanger eller i Gdansk. Det er nyttig å kome ut, Det gjev stimulans i kvardagen og kunnskap ein kan formidle vidare i nærmiljøet.

Petter Helland-Hansen frå Hardanger er ein erfaren båtbyggjar. (Foto: Ingvill Wille)

Middelaldersus i Borgundkaupangen

Tungt rusta hærmenn i kamp. Til venstre med ryggen til, styrar ved Landbruksmuseet, Petter Ose. Vidare ser vi ein av bispens stridsmenn med nettingrustning som gav effektivt vern mot sverd- og økseslag, men ikkje mot pilar.

For om lag 800 år sidan var Borgundkaupangen den største handelsstaden mellom Bergen og Trondheim. Det var torsken i havet som la grunnlaget for busetnad og handelsverksemd. Hit kom bøndene frå fjordane og frå kysten med turrfisken sin som vart omsett for klingande mynt og varer. Dagane 31.5 og 1.6 vart noko av livet i den gamle handelsstaden gjenskapt. Gjennom Sunnmøre Middelalderfestival ville Sunnmøre Museum gje dei besøkande ei reise tilbake gjennom hundreåra til midten av 1200-talet då Borgundkaupangen var på sitt mest aktive.

Handelsstaden var også eit kyrkjeleg sentrum og det var då rimeleg at det var bisp Peter av Borgund (Per Sæther) som fekk føre an i prosesjon som markerte opninga av festivalen. Han vart følgt av menneske i fargerike kostyme og musikarar med tidsriktige instrument. Prosesjonen stoppa i sentrum av stemneplassen der fylkeskultursjef, Heidi-Iren Wedlog Olsen, stod for den formelle opninga av festivalen. Bispen fekk så ordet for å gå gjennom nokre av dei aktivitetane små og store kunne vere med på dei to stemnedagane.

Eit av dei innslaga mange var spente på var hærkampen, det store slaget om Borgund, som herolden kalla det. Middelalderen var ei urolig tid, og dei fleste spørsmål og maktkampar vart den gongen avgjorde på slagmarka, ikkje rundt forhandlingsbordet. Slåssing er ikkje ufarleg, heller ikkje middelalderslåssing, så kamparenaen var reservert kynidge hærmenn og -kvinner. Dette er menneske som er levande opptekne av historie og som reiser rundt på slike festivalar for å vise korleis det kunne ha gått for seg i strid for 800 år sidan. Nokre kom frå Trøndelag, andre frå Bergen. Det var plass for nokre lokale stridsmenn også. Då kampen starta sprang dei fram mot fienden med høge rop og heva  skjold og våpen. Det var tydeleg at det var litt psykologi med i spelet. Det var visst om å gjere å verke modig og handlekraftig slik at motstandaren skulle skjøne at det her var folk som kunne sine saker og ikkje var lette å skubbe seg på. Det såg ut til å vere ein jamn strid, men folk fall etter kvart ned på bakken, og til slutt så stod det berre ein soldat igjen på beina. Heldigvis var ikkje skadane verre enn at alle krigarane etter ei kort stund reiste seg igjen, og etter ei lita pause var kampen igang på nytt. På den tunge pustinga skjøna vi at dette er ein krevjande aktivitet. Ein av grunnane til det er at krigarane er tungt utrusta. Ein frå bispens hærflokk viste etter kampen fram utrustninga si. Det var ein mangelags tydrakt inst, ein ringrustning utapå, hjelm på hovudet og metallvern på knea. I tillegg hadde han både skjold og sverd.

Per Weddegjerde og Dagfinn Ullaland frå Sunnmøre Museum utfordra kvarandre til bogeskyttarduell. Per vann den jamne kampen. Bogeekspert Heidi Haugene følgjer spent med.

Møbelmuseet i boks!

Kjetil Tandstad ved NMFS ønskjer velkomen til opning av den nye permanente utstillinga ved museet.

Etter mange månader med førebuing kunne endeleg dagleg leiar ved Norsk Møbelfaglig Senter (NMFS) i Sykkylven, Kjetil Tandstad, ønskje velkomen til flunkande ny utstilling ved NMFS. Opninga av den permanente utstillinga; Ver så god sitt, inneber eit langt steg framover for møbelmuseet som starta verksemda si i den fasjonable Berli-villaen på Klokkehaugen i Sykkylven i 1995. Der var det ikkje plass til noka stor utstilling. Betre vart det då NMFS flytte til den tidlegare Strømmefabrikken i Aure sentrum i 2000. Men det var først no i 2014 at senteret fekk på plass ein større og brei presentasjon av norsk og internasjonal møbelhistorie for dei siste hundre åra.

Mange personar har vore involvert i produksjonen av utstillinga, fortalde Kjetil Tandstad under opningsarrangementet fredag 28.mars. Utstillingskonsulent Tone Anda la eit grunnlag som fleire har utvikla vidare. Dei som arbeidde mest med prosjektet dei siste månadane var designaren Svein Asbjørnsen og modellutviklar Arve Grønmo. Tandstad fortalde at den siste hylla med småmøblar frå Vitra-museet kom på plass same føremiddagen som opninga skjedde.

Om innhaldet i utstillinga kan vi lese dette på møbelmuseet sine heimesider: "Ver så god, sitt, heiter utstillinga, som vil bli den største permanente historiske utstillinga av norske industrimøblar. Her kan ein sjå møbelprodukt og produksjon frå dei tidlege kjellarbedriftene si tid. Her blir det også vist korleis bransjen gjennom mekanisering, spesialisering og stort pågangsmot har nådd fram til dagens høgteknologiske og internasjonaliserte produksjon.Utstillinga viser også 30 klassiske møbelprodukt frå dei siste seksti åra, plukka ut av ein nasjonal fagjury som dei beste som er laga her i landet. Ein kan også sjå ei samling med 50 klassiske miniatyrar av europeiske designmøblar gjennom hundre år. Dette var design som, medvite eller ikkje, også påverka norske og sunnmørske møbelskaparar."