En skoledag med tradisjonsmat

Arve Yndestad hjelper elever fra Spjelkavik ungdomsskole med å få opp laksen fra kokegropa.

Noen solfylte dager i oktober har sju 9. klasser fra Spjelkavik ungdomsskole laget mat på gamlemåten ved Sunnmøre Museum i Borgundgavlen. For elevene var dette en ganske eksotisk opplevelse. Her var det ikke bare å gå til butikkhyllene og plukke ut kjøtt, ost og brød ferdig innpakket og utporsjonert. Her skulle maten lages fra grunnen av uten hjelp av elektrisk strøm, mixmastere og mikroovn. - Hvor er springen, var det første en elev spurte etter da han kom til den tomme gryta som skulle fylles med vann. Her var ingen spring, men museumsformidler Arve Yndestad hadde hjulpet litt og henta vann i en trebøtte - kanskje fra nærmeste elv. En annen av hjelperme, Dag Brøther, hadde vært på museet fra kl. 07.00 om morgenen for å varme steinovnen der brøda skulle steikes. Men ellers var ungdommene med på hele prosessen, fra fersk og tørka råvare til delikate tradisjonsretter.

Elevene ble fordelte på tre stasjoner. I Framgardsstova laga de eplesaft, flatbrød og mørpølse. Det var imponerende å se hvor regelmessige og fine pølser som vokste fram under kjøttkverna. Skryt fikk også jentene som laga flatbrød på steikeovnen. Ansvarlig for opplegget, Tone-Ellen Thune hadde knapt sett så fint avrunda og jevnt utkjevla flatbrød, fortalte hun. I neste hus var det Dag Brøther som ledet an. Her hadde elevene laget brøddeig som ble satt inn i den forhåndsoppvarma ovnen, og da undertegnede kom på besøk var elevene i ferd med å spa brøda ut. I et annet rom var det osteproduksjon, og siste finish var å tilføre ostestoffet krydder slik at det skulle få den rette smaken.

På tredje og siste stasjon var det Arve Yndestad som hadde kontrollen. Der banka elevene store tørrfiskstykker til smågodt, varmrøykte laks og kokte laks i kokegroper. Arve var imponert over den framgangen elevene viste i løpet av de få timene arbeidet stod på. De skjønte etter hvert at det gikk an å lage varm mat uten elektrisitet eller andre moderne hjelpemidler. Arve supplerte med sine store historiske kunnskaper og fortalte hva menneskene hadde å hjelpe seg med i matlaginga i de forskjellige historiske periodene. Selv hadde han skaffet både gryter og kokestativ som var kopier av utstyr som var funnet i Gokstadskipet. Han dro også nyere historie og fortalte hvordan nordmenn måtte klare seg med lokale råvarer da engelske skip blokkerte norskekysten under Napoleonskrigene ca 1810. Da var sild og poteter en viktig del av kostholdet.

Tone-Ellen Thune forteller hvor viktig samlinga rundt matbordet var før i tida.

Høydepunktet under matdagen var samlinga rundt bordet da alle elevene fikk presentere sine produkt og fortelle om hvordan de hadde gått fram for å lage alle godsakene. Det var Tone-Ellen som inviterte til bords, og som fortalte at samlinga rundt matbordet var blant de daglige høydepunktene i det gamle bondesamfunnet. Da kunne folk utveksle erfaringer, og den eldre generasjonen kunne fortelle til de yngre hvordan de skulle gå fram for å føre tradisjoner og skikker videre. I vår travle hverdag har mange mistet dette samlingspunktet, sa Tone-Ellen. Folk kommer ikke sammen og snakker rundt mat.- og drikkebordet som før. Slik også i England, sa hun. Der borte bruker karene å komme sammen i pubene. Tidligere gikk praten livlig over ølglassene. Så kom mobiltelefonene og folk ble mer opptatt av å trykke på dem, enn av å prate med personen på andre sida av bordet. Da gjorde pubverten et grep. Han kutta av litt på stetten på ølglasset slik at det ikke stod støtt uten at mobiltelefonen ble lagt under som støtte. Med mobiltelefonen under glasset, tok praten seg opp igjen.

Vi så ingen elev som tasta på mobiltelefonen under matøkta på Sunnmnøre Museum. De virket fornøyde med å få noen praktiske skoletimer, som altså resulterte i nydelig mat for unge og voksne. Denne bloggeren fikk for første gang smake mørpølse rett fra håndkverna. Pølsa hadde godgjort seg i varmt vann i tjue minutter, og var overraskende velsmakende. Det samme var mysen, en gul, klar væske som var restprodukt etter osteproduksjonen. Dersom man kokte mysen fikk man brunost, kunne Dag Brøther fortelle. Kjekt å komme ut fra skolestua og kontoret og få en smak av velsmakende tradisjonsmat. Opplegget til museet har blitt så godt tatt i mot ved Spjelkavik ungdomsskole at de har bestilt et lignende opplegg også neste år.

Produksjon av mørpølse på gamlemåten.