Hands on - minds on!

Arve Yndestad og Ingvill Wille gjør  klart for nok et klassebesøk ved steinalderholmen på Sunnmøre Museum.

Det blåser en kald nordavind over steinalderholmen ved Sunnmøre Museum, men museumsformidler Ingvill Wille holder varmen. Ikke først og fremst på grunn av bålet som hun og kollega Arve Yndestad nettopp har fått liv i, men på grunn av vindavstøtende skinnklær og mye ull under. Det var slik de holdt varmen forfedrene våre også. Ingvill gjør klar for nok et klassebesøk ved museet. Våren og forsommeren er høysesong for formidling. Så stor er pågangen at hun har måttet si nei  til skoler som har ønsket å komme til museet for å få kjenne på, lukte og smake på historia vår. Beklageligvis, føler Ingvill. Neida, sier kollegene: Det er jo fantastisk at interessen er så stor. Det viser at museet har truffet godt med formidlingsopplegget sitt. Og det lager seg alltid en anledning for dem som ikke fikk være med i første omgang.

Ingvill og Arve passer på at bålet de har tent ikke dør ut, for her skal det snart tilberedes fisk og steinalder-te. Steinalder-te? Hva er det, spør vi i vår uvitenhet. - Det kan variere etter hva elevene har med seg det, svarer Ingvill. Alle slags tørkede vekster kan brukes som råstoff i tedrikker. Tørkede blad fra blåbærlyng er blant de beste råvarene. Også det vi betrakter som ugras kan gi velsmakende, varme drikker. Dette er en av effektene ved slike museumsopplegg: At barn og unge begynner å se på naturen rundt seg med andre øyne. Naturen er ikke bare vakre kulisser, det som vokser rundt oss, kan også gi gode smaksopplevelser, og mette magen. Ingvill får hver dag bekreftet sannheten i det gamle uttrykket; hands on - minds on. Det vil si at egenaktivtet og arbeid med hendene setter tanker i sving og gir innsikter som det er vanskelig å skape ved bare lesing av bøker.

Ingvill forteller at hver aktivitet, og ethvert formidlingsopplegg, skal føre til et bestemt mål. Elever fra 2-4 klasse som er med på steinalderaktiviteten, får en grundig innføring i bruken av skinn. Skinn kan brukes til mer enn å beskytte formidlere mot isnende nordavind.Elevene får en skinnbit som de flir til ved hjelp av flinstein. Så blir emnet gjort om til en skinnpose som for eksempel kan fylles med urter. Etter at de er ferdige med skinnarbeidet, setter de seg tett sammen på benker som er dekt av store skinntepper. Er det ekstra surt får de slengt et skinnteppe over ryggen også. Skinn kan brukes til så mangt.

Det er ikke til å undres over at elever flest synes det er kjekkere å ha historieundervisning på museet enn i klasserommet på skolen. Mange spør om de ikke kan få komme tilbake neste dag. Slik skapes morgendagens museumsbrukere!