Landbruk og landskap

Bernt Gjelsten med en fotomontasje som illustrerer hvordan det norske kulturlandskapet har endret seg de siste tiåra.

De fleste vil være enig i påstanden om at et aktivt landbruk bidrar til god landskapspleie. I fraflyttede områder, eller der gårdsdrifta er lagt ned, vil naturen ta tilbake gammel slåttemark og kultureng, og vi får gjengroing. Andre steder har gammelt landbruksareal gitt rom for byvekst, med forretningsbygg, boliger og veier. Aldri har det norske landskapet endret seg så mye som de siste 150 åra. Dette vil de vise med en enkel bildeutstilling ved Landbruksmuseet på Gjermundnes i sommer. Vi finner avdelingsleder ved museet, Bernt Gjelsten, i full gang med å pakke opp store bildeplansjer som blir montert på stødige plastmontre. På hver plansje er det to bilder. Det øverste bildet er tatt av kjente landskapsfotografer som Axel Lindahl og Anders Wilse. Det nederste er tatt på nøyaktig samme sted av samtidsfotografen Oskar Puschman. Han arbeider ved Norsk Institutt for Skog og Landskap som står bak bildeutstillingen som på sin landsomfattende reise nå altså er kommet til Gjermundnes i Vestnes kommune. I utstillingen er det bilder fra hele landet, blant annet fra Hellesylt i Stranda kommune på Sunnmøre. På Lindahl sitt bilde fra 1880-åra ser vi bygninger på et par gårdsbruk i et flatt og oppdyrket område ved fjordbunnen. På bildet fra 2004 står det moderne Hellesylt fram, med hotell, forretningsbygg, store asfalterte oppstillingsplasser for biler og busser, bolighus. Ute i fjorden ser vi en stor turistbåt i profil. Som på så mange andre strandsteder ble det sjønære landbruket tidlig fortrengt av en reiselivsorientert sentrumsutvikling på Hellesylt.
   En av plansjene er litt utypisk. Det er fra Løkjestølane i Buskerud. Det ene bildet er fra 1994, det andre fra 2004, og de viser den samme sætra, med beitende kuer. Omtrent det samme motivet kunne vært fanget i 1894. Det viser godt den landskapsvernende verdien  landbruket har.

Bernt Gjelsten tar oss med på en vandring i landskapet rundt landbruksmuseet og også her ser vi det samme. Aktivt landbruk holder markene åpne, selv om driftsformene endrer seg. Dagen vi er på besøk er førsteslåtten nettopp begynt. To traktorer kjører ute på de store engviddene og samler gresset i "Vossakasser" som frakter det til siloen. Hadde vi kommet på besøk til samme gården hundre år tidligere hadde vi sett flere mennesker ute på markene. Da ble gresset tørket på hesjer, og markene ville vært fulle av mennesker som lempet gresset opp på hesjestrengene.
   Bygget som landbruksmuseet i dag holder til i, er det gamle internatbygget til Gjermundsnes landbruksskole. Bygget som ble reist i 1898, var et praktbygg for sin tid, og det er det ennå. Til bygget hører en hage som mer har form som en herskapelig park. Det herskapelige preget styrkes av en eikeallé som går rett forbi skolebygget og ned mot den gamle futegården på Gjermundneset. Alléen ble plantet av to av døtrene til gamlefuten i 1759. Trea er altså 250 år gamle, men står seg godt, som også de store tuntrea i landsbruksskolehagen gjør det.

Aktivt landbruk holder landskapet åpent, slik som på gården til landbruksskolen på Gjermundnes, eller Gjermundnes vidaregåande skule som den har hett siden 1994.

Bernt Gjelsten er klar for sommersesongen og ser fram til å fortelle besøkende om et landskap i endring, og om en landbruksnæring som sørger for at noen landskapstrekk forblir stabile.