Kunnskap i fortid og notid

Frøydis Høyland Svisdahl vil no gje skuleelevar på Sunnmøre ein smak av skulekvardagen for om lag hundre år sidan. 

Rett kunnskap til rett tid, heiter eit nytt formidlingsprosjekt som nokre museum i Møre og Romsdal samarbeider om. Formidlingsansvarleg ved Sunnmøre Museum, Frøydis Høyland Svisdahl, er koordinator for prosjektet som tek sikte på å formidle livet i ei skulestove for om lag hundre år sidan. Det er elevar i 3. og 4. klasse som er målgruppa, og dette formidlingstilbodet er eit av elementa som ligg i den kulturelle skulesekken.

Eg spør Frøydis kva dei legg i omgrepet Rett kunnskap til rett tid. - I det ligg det mellom anna at skulekvardagen kring 1910 er ganske annleis enn den elevane møter i skulen i dag. Vi ønskjer å gje elevane ei mest mogeleg autentisk oppleving av skuleundervisninga slik ho var for om lag hundre år sidan. Då var små skrivetavlar og griflar dei viktigaste arbeidsreiskapa for elevane. Det var ein annan disiplin i klassene då enn det er i dag. Det tok ikkje lang tid etter at klokka hadde ringt for time før elevane var i sving med skulearbeidet. Respekten for lærarautoriteten var nok større den gongen.
   Frøydis fortel at det ikkje var alle foreldre som var like nøgde med at skulen tok så mykje av tida til borna. Tidlegare hadde borna ei viktig rolle i arbeidslivet på gardane. Dei var med å gjete og stelle dyra og å hauste avlingane. Når borna var på skulen vart det mindre høve til å hjelpe foreldra heime. Mange foreldre stilte spørsmål ved om det var nyttig kunnskap elevane henta på skulen.

Landbruk og landskap

Bernt Gjelsten med en fotomontasje som illustrerer hvordan det norske kulturlandskapet har endret seg de siste tiåra.

De fleste vil være enig i påstanden om at et aktivt landbruk bidrar til god landskapspleie. I fraflyttede områder, eller der gårdsdrifta er lagt ned, vil naturen ta tilbake gammel slåttemark og kultureng, og vi får gjengroing. Andre steder har gammelt landbruksareal gitt rom for byvekst, med forretningsbygg, boliger og veier. Aldri har det norske landskapet endret seg så mye som de siste 150 åra. Dette vil de vise med en enkel bildeutstilling ved Landbruksmuseet på Gjermundnes i sommer. Vi finner avdelingsleder ved museet, Bernt Gjelsten, i full gang med å pakke opp store bildeplansjer som blir montert på stødige plastmontre. På hver plansje er det to bilder. Det øverste bildet er tatt av kjente landskapsfotografer som Axel Lindahl og Anders Wilse. Det nederste er tatt på nøyaktig samme sted av samtidsfotografen Oskar Puschman. Han arbeider ved Norsk Institutt for Skog og Landskap som står bak bildeutstillingen som på sin landsomfattende reise nå altså er kommet til Gjermundnes i Vestnes kommune. I utstillingen er det bilder fra hele landet, blant annet fra Hellesylt i Stranda kommune på Sunnmøre. På Lindahl sitt bilde fra 1880-åra ser vi bygninger på et par gårdsbruk i et flatt og oppdyrket område ved fjordbunnen. På bildet fra 2004 står det moderne Hellesylt fram, med hotell, forretningsbygg, store asfalterte oppstillingsplasser for biler og busser, bolighus. Ute i fjorden ser vi en stor turistbåt i profil. Som på så mange andre strandsteder ble det sjønære landbruket tidlig fortrengt av en reiselivsorientert sentrumsutvikling på Hellesylt.
   En av plansjene er litt utypisk. Det er fra Løkjestølane i Buskerud. Det ene bildet er fra 1994, det andre fra 2004, og de viser den samme sætra, med beitende kuer. Omtrent det samme motivet kunne vært fanget i 1894. Det viser godt den landskapsvernende verdien  landbruket har.

Museumsskatter på nett

Stig Drevik og Line Iversen er sentrale i registreringsarbeidet ved Sunnmøre Museum. Her har de logget seg inn på Digitalt Museum. Snart er også Sunnmøre Museum på plass der. (Foto: Dag Brøther)

Er du nysgjerrig på hva som finnes av gjenstander og bilder i et museum nær deg? Da kan Digitalt Museum være til hjelp. Ved noen små klikk på tastaturet kan du søke på enkeltmuseum, på steder, regioner eller emneområder og få en oversikt over hva som finnes i museumssamlingene i landet.

Line Iversen er registrator ved Stiftinga Sunnmøre Museum. Hun, og kollega Stig Drevik, har en god del av æren for at alle avdelingene i stiftinga nå har kommet godt igang med gjenstandsregistreringene. Hittil er det bare noen få personer i stiftinga som har kunnet se hva avdelingene har av gjenstander, men i disse dager tar også Sunnmøre Museum steget inn i det digitale museumsrommet. Line forteller at de etter planen skal være ute på nettet med gjenstandsregistrene sine om et par uker.

Line Iversen er glad for at Sunnmøre Museum har tatt dette steget. Ved å legge samlingene ut, både med bilder, faktopplysninger og utfyllende tekster, blir museumssamlingene tilgjengelige for flere. Det er ikke alle som bor slik til at et besøk på museet praktisk lar seg gjennomføre, men de fleste har tilgang til en datamaskin koplet til internettet. Og ganske sikkert vil utleggingen føre museets registreringsarbeid videre. Det er ikke alle gjenstander musea har fullgode opplysninger om. I Digitalt Museum er det mulig for brukerne å komme med tilbakemeldinger til musea. På denne måten regner Line med at kunnskapshull kan fylles også for museumansatte.