Vår felles historie

Rekonstruksjon av oldtidskunst i Pergamonmuseet i Berlin. Også oldtida var fargerik.

Vi ansatte ved Sunnmøre Museum fikk nylig være med på fagtur til Berlin. Berlin må være en av de europeiske byene som har størst museumstetthet, så noe bedre turmål for museumsfolk er det vanskelig å finne.
   Sunnmøre Museum består av tretten forskjellige avdelinger. Og i avdelingene er det mennesker med ulike oppgaver og interesser: tømrere, kafeansvarlige, industrihistorikere, tekniske konservatorer, pedagoger, vaktmestere, markedsfolk mm. Uansett bakgrunn og oppgaver, formidlere av historia er vi alle. Og vi kunne lære noe av alle musea vi besøkte- både hvordan ting skulle gjøres og hvordan vi helst ikke skal gjøre det.

En hovedgrunn til at jeg går på museum er at jeg vil lære mer om det stedet jeg besøker. Da kan det kanskje virke som et bomskudd at det første museumsbesøket mitt gikk til Pergamon-museet på Museumsinsel (Museumsøya). Museet har fått navnet etter Pergamon, en oldtidsby ved kysten av Lilleasia i dagens Tyrkia. Byen ble i 133 f.kr. innlemmet i Romerriket. På museet kan vi først og fremst lære om oldtidskulturer, som danner grunnlaget for den vestlige kulturen som både Berlin og Norge er en del av. Men selve museet forteller også noe annet om Tyskland. Det ble bygget opp i perioden 1910 til 1930 da Tyskland hadde ambisjoner om å tre fram mellom de mektigste nasjonene i verden. Flere av de andre europeiske stormaktene, i første rekke England, hadde allerede fått museum som viste røttene til den europeiske kulturen. Tyskland ville ikke være mindre, og stormaktsambisjonene resulterte i museum som vi fremdeles kan lære av, både eldre og nyere historie.

Avdelingsleder ved Norsk Møbelfaglig Senter, Kjetil Tandstad, studerer bokhylla til en øst-tysk gjennomsnittsfamilie i DDR-museet  i Berlin.

Tyskland er et ungt demokrati, og Berlin kan neppe kalles et arnested for demokratiet. Byen ligger midt i det som tidligere ble kalt Preussen, og uttrykket Preusser-disiplin er velkjent for de fleste. Sterke menn bygde opp sin makt i dette området gjennom disiplinerte armeer som etter hvert dannet en basis i det tredje riket, der Hitler fikk noen år på maktens tinde. Det tredje riket er en saga blott. Det samme er det kommunistiske DDR. Men de voldsomme og totalitære trekkene ved Tysklands historie er nær fortid og er vel dokumentert i de mange museene som finnes i byen. Jeg synes personlig at et av de mest lærerike museumsbesøkene var på det vesle DDR-museet ved elva Spre, tett ved museumsøya. Interessen for museet var omfattende, og det var et godt eksempel på at det ikke er størrelsen som er viktigst. Museet virket like trangt som en gjennomsnittlig øst-tysk familieleilighet må ha vært i etterkrigstiden. Her var vegger med skuffer som en kunne trekke ut for å finne gjenstander fra øst-tysk hverdagsliv. Skuffene ga også assosiasjoner til øst-tysk etterretning og Stasi-filer. Alle øst-tyskere ble overvåket, av myndighetspersoner og naboer, og opplysningene ble sirlig lagret i reoler i Stasi-arkivet. På museet var det også laget en modell av en øst-tysk gjennomsnittsstue. Møblementet var nøkternt, det samme var boksamlinga i hylla. Det var et avgrenset boktilbud i butikkene. All litteratur var klarert av Partiet, og partileder Erich Honneckers selvbiografi var et sentralt innslag i de fleste familie-boksamlinger. På museet fikk vi vite at øst-tyskerne ikke led materiell nød. De hadde tilgang til rimelige matvarer, alle var i arbeid og etter noen år i køa, kunne de fleste også koste på seg en liten Trabant-bil. Det som gjorde at misnøyen hele tiden vokste, var mangelen på frihet. Øst-tyske myndigheter greide ikke å stoppe signalene fra vest, som ble brakt videre til radio- og fjernsynsapparat. Øst-tyskerne fikk lære om en annen virkelighet, og trangen etter frihet lot seg til slutt ikke undertrykke. Murrestene som nå også er en del av Berlins museumstilbud vitner om at man kan stenge mennesker inne i noen år, men til slutt vil murer brytes ned.
  Slik kan museum være med å fortelle om håp, og at forandring er mulig. Det var kjekt for oss som er glad i museer og historie å se at interessen for historisk formidling og museum er stor i dette nabolandet vårt. I flere av museene var det lange køer av mennesker som ville inn, selv om dette var utenfor turistsesongen. Nøkkelen for å forstå denne interessen mener jeg ligger i at museum forteller vår egen historie. Vi besøker museum for å lære mer om oss selv. Det er også vår ambisjon ved Sunnmøre Museum. Vi vil fortelle din historie.