Musea med markedstreff

Magnhild Vatne, t.v., orienterer om sommerplanene til Sykkylven naturhistoriske museum. Videre mot høyre, Heidi Sletten, Volda bygdetun, Norvald Øye, Brudavolltunet, Ørsta og Siw Solvang, markedsansvarlig ved SSM.

Hver vår blir det kalt inn til såkalt markedsmøte for avdelingslederne ved Stiftinga Sunnmøre Museum. Tidspunktet er ikke tilfeldig. Det er like før turistsesongen tar til for fullt, og da er det rette tida for museumsfolk til å komme sammen og diskutere hvordan musea best kan profilere sine ulike aktiviteter.
   Det er markedsansvarlig ved Stiftinga Sunnmøre Museum, Siw Solvang, som har innkalt til treffet. Møtestedet er Foredragssalen ved Aalesunds Museum midt i Ålesund sentrum. Fra museumshaugen har vi oversikt til flere kommuner på Sunnmøre. Ved møtestart er representanter for de ulike avdelingene på plass, breddfulle av engasjement og klare til å fortelle om sommerplanene til sitt museum. For dette er tema nummer en på markedsmøtet. Hva skjer på musea i sommer? Ellers på saklista står evaluering av museumspasset, annonsering, ny hjemmeside og orientering til eierstyra.

Men først blir det en runde rundt bordet. Avdelingslederne skal fortelle om hva de har lagt opp av aktiviteter sommeren 2012. Vi kan ta konklusjonen med det samme: Det blir en innholdsrik sommer for museumsgjestene på Sunnmøre i sommer. Møtedeleltakerne glemte helt at det var noe som het lunsjtid og orienterte ivrig om formidlingsprosjekt mens timene rant unna. Noe som kom klart fram gjennom presentasjonsrunden til musea var at skoleelever på alle nivå er en viktig målgruppe. Herøy kystmuseum er et av museene som i flere år har hatt opplegg rettet mot grupper av elever i grunnskolen. I år vil alle 6. klassingene i Herøy-skolen få være med på aktivitetsdag i museumsområdet. Der blir det aktiviteter etter det velkjente pedagogiske prinsippet; learning by doing. De skal få prøve seg på spinning og karding, baking og tillaging av impregneringsstoff. Her blir forteller- og musikkverksted med mer. Etter at elevene har vært gjennom sine ulike temaer skal arbeidene de har laget presenteres for andre. Herøy kystmuseum har erfaring med at disse museumsdagene hjelper elevene til å skaffe innhold til historiefaget, og andre teorifag. Boklærdommen blir knyttet til noe de har opplevd selv.

Kvinnene var industripionerar i Sykkylven

Når det vert snakka om industrieventyret på landsbygda på Sunnmøre tidleg i det førre hundreåret er det gjerne menn og møbelindustrien som speler hovudrollene. Men det er like stor grunn til å trekke fram kvinnene som industripionerar. I sentrale møbelkommunar som Sykkylven, Volda og Ørsta var konfeksjonsindustrien viktigare for sysselsettinga og verdiskapinga enn møbelindustrien dei første tre tiåra av nittenhundretalet. Og i konfeksjonsbedriftene var kvinnene i klart fleirtal. I 1925 var dei fleste registrerte industriarbeidarane i Sykkylven kvinner tilsette i konfeksjonsbedrifta Fønix. I 1928 var tre fjerdedelar av fabrikkarbeidarane i kommunen kvinner. Så vart det brått eit skifte. I 1929 vart det skipa tre nye møbelverksemder som voks kraftig dei komande åra, mens konfeksjonsindusrien stagnerte. Så allereie i 1931 var det dobbelt så mange menn som kvinner som hadde industriarbeid som yrke.

Olga Ringdal i madrassavdelinga ved J.E. Ekornes Fabrikker var ei av kvinnene i den tidlegere industrien i Sykkylven.

Men kvinnene var altså tidlegast ute. Den første konfeksjonsbedrifta i Sykkylven vart etablert av Andreas Furseth, i 1900. Han hadde ikkje vanskar med å få tak i kompetent arbeidskraft. Dei unge jentene lærde tidleg å handtere nål og tråd, og symaskinar. Dei lærde saumarbeid både heime og på skulen. Slike kunnskapar var vurderte som avgjerande viktige om dei vart gifte og fekk ansvaret for hushaldet i familien. Den tida gjekk dei ikkje i butikkane for å skifte ut klede som var slitne. Mykje av kleda vart laga heime, og bukser, skjorter, kjoler og kofter vart reparerte og omsydde så lenge det gjekk an. Kunnskapane var ikkje mindre viktige når arbeidsgjevarar etterspurte flinke og nøyaktige syarar som kunne lage klede på ”løpande band.”

Eit av dei første bileta frå industriarbeidarmiljø i Sykkylven, er frå verkstaden til Andreas Furseth, teke like etter at han etablerte seg i kommunen. Sentralt i biletet sit syarane, seks kvinner attmed symaskinene. Bak står tre menn, eigaren og to andre. Kjønnsrollene var klare, kvinnene vart sett til detaljarbeidet som krevde stillesitjande tålmod. Mennene hadde det friare fordelingsarbeidet, dei klipte til stoffet og såg til at kvinnene heile tida hadde arbeid mellom hendene. I stor grad er dette kjønnsmønsteret i industrien halde oppe til i dag. Ein finn knapt ein einaste mann ved ei symaskin i 2012 heller. Kvinnene på biletet er unge. I venstre biletkant ser vi at ei av kvinnene har passert middagshøgda og har fått ein gråtone i håret. Det illustrerer det som var den vanlege livssyklusen til kvinnene. Dei var ute i arbeidslivet fram til dei gifte seg. Etter at borna var blitt arbeidsføre og sjølvstendige kunne dei ta til i yrkeslivet igjen.