Einar Gustafsson har nettopp utført sitt faste oppdrag under bybrannvandringa, skvettet en liter melk på veggen der Aspøy-skolen stod. |
Men mest oppmerksomhet fikk nok erkeålesunder og bybrannhistoriker nr. 1, Einar Gustafsson, gjennom programmet Norsk atttraksjon som gikk i NRK 1 i beste sendetid en lørdagkveld tidlig i januar. Hovedfokuset i dette programmet var det såkalte mirakelhuset, Walde-huset, et trehus som stod igjen etter at den voldsomme brannen hadde rast fra seg. I huset bodde Andreas Nord, som i følge tradisjonen hadde god kontakt oppover i det hinsidige. Kort tid før brannen skal han ha fått besøk av en engel som varslet at byen skulle tilintetgjøres, visstnok på grunn av all synden som ble begått der. Men Anders Nord kunne ta det med ro, for Herren ville holde sin vernende hånd over huset hans. Dermed roet Anders det ned, og lå i senga si mens brannen brølte rundt ham på alle kanter.
Einar Gustafsson er ingen troens mann, han vil helst ha naturlige forklaringer på det som andre kaller mirakler. Einar sier at det finnes mange mulige forklaringer på hvorfor Walde-huset stod igjen. Den ene kan være like god som den andre, eller kanskje er det kombinasjonen av de forskjellige faktorene som gir svaret. I fjernsynsprogrammet fikk nabofamilien, Sætre, mye oppmerksomhet. De ville hjelpe Nord og løp til og fra en bekk i nærheten med bøtter fylte med vann som de kastet på huset. Alt dette mens dere eget hus forsvant i flammehavet. En slik forklaring gjørt seg godt i et fjernsynsprogram, fordi den kan visualiseres med enkle midler. De andre forklaringene er ikke dårligere for det.
Ein teori Einar tidlig lanserte tok utgangspunkt i det faktum at det på den andre siden av gaten for Walde-huset ikke var noen hus, men to inngjerdede landområder. Dermed ble det en buffer mellom den framrykkende brannen og Walde-huset. Det finnes også en supplerende teori som kretser rundt fenomenet "brannstorm". Malvin Dalhus presenterte den under stoppet ved "mirakel-huset" i siste bybrannvandring. En brannstorm er en lomme i et branninferno der det mangler oksygen. Dermed får ikke ilden næring. Dette fenomenet kan forsterkes av skifter i vindretning som fører til at brannen tar uventede løp. Uansett, huset skaper interesse. Og Einar ser for seg at det kan bli en framtidig turistattraksjon i Ålesund viss det tas vare på. Men det haster. Nå er forfallet kommet langt. På regnværsdager renner det liflig gjennom taket på det gamle Walde-huset. Det brannen ikke klarte er regn og fuktighet i ferd med å utføre, seint men ubønnhørlig. Men kanskje blir Einar bønnhørt. Nå er det snakk om at en lokal pinsemenighet skal kjøpe huset og sette det i stand som et møtelokale. Uansett tro, Walde-huset er en viktig del av Ålesundshistorien, og for å berge det for ettertiden er Einar villig til å inngå i de fleste allianser!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar