Gange-Rolv går igjen

Dette teppet, som forteller om Gange-Rolvs liv, vil siste helgen i september henge i lokalene til Sunnmøre Museum i Borgundgavlen.

Er Gange-Rolv den samme som den franske greven Rollo? Er Rolv fra Sunnmøre stamfar til det engelske kongehuset? Disse spørsmålene blir belyst siste helga i september da det arrangeres stort Gange-Rolv-jubileum i Ålesund og på Giske. Også Sunnmøre Museum er sterkt involvert i 1100-årsjubileet. Fredag 23. september åpner en Gange-Rolv utstilling i museets lokaler i Borgundgavlen. Hovedattraksjonen her blir et 22 meter langt og 60 cm høyt teppe der det er brodert inn 30 ulike scener fra Gange-Rolvs liv. Ellers har museet de siste ukene presentert Gange-Rolv for mange elever i Ålesunds-skolene. Opplegget har vært todelt, der elevene først har fått presentert informasjon i klassene. Så har de fått en tur til Borgundgavlen eller Godøy kystmuseum der de har fått ta del i ulike aktiviteter som kunne ha gått for seg på Gange-Rolvs tid.

Den som vil lære mer om denne tiden bør ta seg en tur til Gange-Rolv-seminaret som blir arrangert på Rica Parken Hotell fra kl. 12. lørdag 24. september. Her vil blant andre Sunnmøre Museums Jarle Sulebust kaste lys over det norske og europeiske samfunnet for ca 1100 år siden. Tema for Jarle sitt foredrag er Sunnmøre på Gange-Rolvs tid og den maktkampen som gikk for seg mellom ulike stormenn i regionen. Jarle forteller at Gange-Rolv var sønnen til en av disse stormennene; Ragnvald Mørejarl. Ragnvald var alliert med norskekongen Harald Hårfagre, likevel havnet sønnen hans i unåde hos kongen. Det var på grunn av et strandhogg Gange-Rolv gjorde i Viken på Østlandet. Med dette strandhogget hadde han brutt den fredsavtalen de norske stormennene hadde gått inn på. Rolv ble dermed forvist fra landet. Han reiste etter det til Frankrike der han ble leder for en vikinghær som livnærte seg ved å røve og plyndre nordfranske bygder. For å få fred fra vikingenes herjinger fikk den franske kongen Gange-Rolv på sin side ved å gi ham et len i Normandie. Gange-Rolv ble dermed greve i Frankrike. Dette skjedde i 911 og det er denne begivenheten som er utgangspunktet for helgens jubileum.

FylkesFOTOarkivaren

Fylkesfotoarkivar Stina Aadland Jensen tar på seg de hvite hanskene når hun skal behandle gamle bilder.

For en som er interessert i historie og i fotografi må Stina Aadland Jensen ha drømmejobben. Hun er Fylkesfotoarkivar og sitter hver dag og arbeider med eldre og nyere fotografi fra hele fylket. Da vi kom på besøk satt hun og lette etter bilder fra Stranda på Sunnmøre som noen hadde bestilt. Det er tusenvis av bilder å leite i, men ved hjelp av opplysninger som er knyttet til de enkelte bildene kan hun nokså fort søke seg fram til dem som er aktuelle. Men jobben er ikke gjort med det. Før hun kan printe dem ut på fotopapir, må de behandles i program slik at rusk og streker som har kommet på bildene blir fjernet.

Stina er fra Bergen der hun også har tatt sin utdanning. Helt fra gymnasdagene har hun vært interessert i fotoarbeid, og den gangen lærte de å fremkalle bilder fra tradisjonelle filmruller. Hun vet hva som skal gjøres i mørkerom om hun hadde fått en svart-hvitt filmrull i hendene. Men den kunnskapen praktiseres knapt nok lenger, selv om de har et mørkerom på Aalesunds Museum der hun har arbeidslokaler. Nå blir alt behandlet digitalt. Dette er en langt mer effektiv måte å arbeide på. Det er enklere å få oversikt over bildene, og få de registrert og systematisert. Og ikke minst er det mye enklere for folk flest å skaffe seg oversikt over hvilke bilder museene og arkivene har i sine samlinger. Det eneste negative som kan nevnes er at de gamle lagringsmediene trolig hadde lenger holdbarhet. Nå skifter datasystemene ofte, det er også fare for at bildefilene kan slettes ved tekniske feil. Men de store bildesamlingene som FylkesFOTOarkivet har er sikret ved backup-løsninger og oppdateringsrutiner