 |
| Møbelgründer Ragnar Sandnes i samtale med daglig leder ved Norsk Møbelfaglig Senter, Kjetil Tandstad. (Foto: Eldar Høidal.) |
En søndagkveld i april satte Venneforeninga til Norsk Møbelfaglig Senter fokus på gründerne innen møbelindustrien. Det var i mellomkrigsåra at unge sykkylvinger gikk i gang med produksjon av møbler og møbeldeler, ikke bare for det lokale markedet, men for hele landet. Spørsmåla som ble stilt var blant andre, hvorfor startet så mange bedrifter i Sykkylven nettopp da, og hva var det som særpreget de personene som etablerte bedrifter.
Mellomkrigsåra var en periode med stagnasjon i det etablerte næringslivet – det
var få andre utveier enn å komme i gang med noe i egen bygd. Tidlig i perioden var det mange som
emigrerte til USA. Konfeksjonsfabrikanten Tomas Strømme husket at av hans
konfirmantkull fra 1921 var det bare han som ikke reiste over til USA. Rundt 1928
ble den veien helt stengt. I byene var det heller ikke så mye å hente, der måtte de først og fremst gi arbeid til byens egne arbeidssøkere.
Tiltakssomme sykkylvinger fant utveier hjemme fra ca 1930. I Sykkylven hadde de også gård og grunn som ga trygghet – og mat. De kunne greie seg om det gikk litt tid mellom inntektene. Gårdene ga i tillegg trygghet for bankene som lånte ut penger til nye verkstedeiere. De fant arbeidsfolk/hjelpere blant slektninger og kamerater, folk som de kjente og visste kvalitetene til. Slik gjorde Jens Ekornes det, og Hjalmar Brunstad og Otto Hjellegjerde.
