Stø kurs for Stiftinga

Direktør ved Stiftinga Sunnmøre Museum, Ivar G. Braaten, la fram administrasjonen  sin  årsmelding  under Stiftinga sitt årsmøte nylig.

Det er årsmøtetid - også for musea, og onsdag 20. mars var det tid for Stiftinga Sunnmøre Museum til å gjøre opp status for året som har gått. Stiftinga består i dag av 11 forskjellige museumsinstitusjoner på Sunnmøre - og en i Romsdal. Det er Ivar Gunnar Braaten som er direktør for Stiftinga og på årsmøtet kunne han presentere en fyldig årsmelding for representanter for musea, sunnmørskommunene og fylkeskommunen. Et av de første punktene i meldinga som Braaten stoppet opp ved var oversikten over antall gjenstander som Stiftinga har i sin forvaring. Hele 69.464 gjenstander tas vare på av museumsansatte rundt om i regionen. Dette er gjenstander med svært ulik alder, her finnes både flintrester fra steinalderen og moderne tekniske hjelpemidler fra vår egen tid. Et prioritert felt for Stiftinga Sunnmøre Museum, fortalte Braaten, er å gjøre disse gjenstandene tilgjengelige for alle som er interesserte i å lære mer om regionens historie. Ikke slik at alle skal få ta på eller bruke gjenstandene, men de skal få se bilder av dem og få vite hvilken funksjon de hadde. Dette skjer gjennom det store digitaliseringsprosjektet som musea i distriktet er involvert i. Alle musea registrerer gjenstander og legger inn bilder og opplysninger om dem i et program som heter Primus. Så blir disse informasjonene lagt ut på en nettportal som heter Digitalt museum. Her kan mennesker over hele landet, ja, hele verden, gå inn i museumsmagasinene og få vite mer om gjenstandene og om tiden da de ble brukt. Tidligere måtte du helst kjenne en museumsansatt for å få kikke på gjenstandene som lå innelåste i magasin. Nå ligger de et tastetrykk unna, for alle som vil vite og lære, sa Ivar Gunnar Braaten.

Fra årsmøtet til Stiftinga Sunnmøre Museum, i museet sin luftige kafeteria. 

Stiftinga Sunnmøre Museum er den største kulturinstitusjonen mellom Bergen og Trondheim, med 44 ansatte som utfører ca 37 årsverk Alle disse medarbeiderne arbeider ikke under samme tak, men i museum spredt rundt om på Sunnmøre. Tidligere stod disse musea på egne bein, men etter den store museumskonsolideringa i 2003/04 kom de inn under en felles paraply. Denne modellen har de gode erfaringer med, fortalte Braaten. Styrken ved den er at en beholder lokalt engasjement, som fører både til frigjøring av pengemidler og arbeidsinnsats fra mange frivillige. Det er tvilsomt om en hadde fått frigjort alt dette engasjementet om museet var samlet under ett tak, feks i Ålesund. Likevel understreket direktøren verdien av fellesprosjekter som binder organisasjonen sammen. Noen av de viktigste fellesprosjektene nå for tida er 2014-satsingene. Blant disse er ny utstilling ved Dalsfjord fyrmuseum, registrering av kulturminner langs den gamle Flåværleia og oppbygninga av ny utstilling om Sunnmøres første by, Borgundkaupangen.

På årsmøter er det som regel valg. Slik også her. Det må være interessant og givende å sitte i styret for Stiftinga Sunnmøre Museum, for hele styret tok gjenvalg. Det vil si at Ragna Dahl Grønnevet fremdeles sitter i styrelederstolen en periode til. Med seg i styret får hun Jørgen Holte, nestleder, Kirsti Indreeide, Anne Dyb Liaaen, Bjørn Nedreskodje, Robert Voldnes og de ansattes representant, Ingvill Wille.

Da Dahl Grønnevet takket for fornyet tillit, understreket hun at hun er heldig som får representere en organisasjon med så mange kompetente medarbeidere som Stiftinga Sunnmøre Museum har. Av og til slutter folk og det er alltid spennende om det vil komme nye og fylle opp tomrommet. De opplever alltid at det er mange som ønsker seg arbeid i museet, som regel kan de velge blant mange godt kvalifiserte søkere. Hun berømmet også museet sine gode støttespillere, sponsorer som Sparebanken Møre og Stiftelsen Kjell Holm. - Det er ikke mange forunt å få fullfinansiert et byggeprosjekt med eksterne midler som vi opplevde med den nye båthallen, sa  styrelederen. Nye prosjekt står på beddingen, og kjenner vi museumsledelsen og de gode støttespillerne rett blir nok de også realiserte i tråd med planene.

Nytt liv for Borgundkaupangen

I dette området skal dei nye formidlingsbygga for Borgundkaupangen førast opp. 

Sunnmøre Museum ligg i Borgundgavlen ved Katavågen og Klokkersundet. Det er ikkje tilfeldig at det vart lagt eit museum nettopp hit. Og det var ikkje berre fordi det her var god plass til å setje opp gamle hus frå kommunane på Sunnmøre. Nei, her, tett ved den nye Ålesundsbyen, var det for ca tusen år sidan ein handelsstad - ein kaupang -  og eit kyrkjesentrum som syda av liv og aktivitet. Dette er ikkje ny kunnskap for dei som kjenner litt til museet, og heilt frå 1978 har Sunnmøre Museum hatt eit formidlingsbygg som viser noko av det som er funne i den gamle kaupangen og den verksemda som har vore her. Men bygget er smålåte og yter ikkje rettferd til staden og den betydninga Borgundkaupangen hadde i mellomalderen.

Difor har museet no lansert planar om eit kraftig løft for mellomalderformidlinga si: Formidlingsbygget skal pussast heilt opp og utvidast, det skal lagast til ei kai og reisast ein kopi av eit av dei bygga som stod på denne staden for ca tusen år sidan. Regionskonservator og mellomalderhistorikar Jarle Sulebust er hovudarkitekt bak planane og den som kan mest om Borgundkaupangen. Han fortel at staten har ytt midlar til planlegginga og gjennomføring av startfasen i prosjektet. Museet definerer dette som ei av sine hovudsatsingar i samband med 1814-jubileet.

I den store sunnmørssoga, I balansepunktet, har Jarle Sulebust ein artikkel om formingsåra til Sunnmøre, frå 800-talet. Her viser han mellom anna kor sentralt Borgundkaupangen stod som handels- og administrasjonsstad i tidleg mellomalder. Det var hit fiskarane kom med fangstane sine for å selje dei til oppkjøparar som handsama dei og selde dei vidare. Frå 1100-talet står Borgund også fram som administrativt sentrum i rettsvesenet. Det vart halde fylkesting her, og i Borgund heldt kongens lokale representant, syslemannen, til. Truleg var det også bispesete på Borgund like etter at kristendomen vart innført her i landet. Det er då ikkje vanskeleg å skjøne at Jarle ivrar etter å få til noko meir her ved vågen enn det beskjedne formidlingshuset som ligg her i dag, og som ikkje er tilrettelagt for heilårsbruk.

Klokkersundet