Positiv museumsutvikling

Har du hørt om smilekurs? Det var visst de ansatte i flyselskapet SAS som først ble satt på skolebenken for å lære å smile til kundene. Så fulgte de på, ansatte i banker, butikker og på bensinstasjoner. Jeg tror ikke de ansatte på Sunnmøre Museum har gått på smilekurs, men de smiler likevel. Først og fremst fordi de liker arbeidet de holder på med og trives med kollegene sine.

Alle de ansatte ved Sunnmøre Museum var på kurs med smilende kursholder i novermber.

En mandag tidlig i november var det personalsamling for alle ansatte ved Sunnmøre Museum, fra de tretten avdelingene som stiftinga nå består av. Agendaen for dagen var personlig utvikling, samarbeid og teamutvikling. Intet mindre. Vi benket oss framfor kursholderen og mange oss var kanskje litt avventende. Var dette et pliktløp vi måtte gjennom for å oppfylle intensjonen i en overordnet personalplan, eller var her noe å hente som kunne være nyttig for arbeidet i museet. Skeptikerne blant oss kom raskt i flytsonen. En smilende Sikke Otteren fra firmaet Positiv Opplæring snakket tydeligvis om noe hun brant for, og vi fant fort ut at temaet for dagen var relevant for alle oss som jobber i museum.

For dere som ikke var så heldige at dere fikk være med på samlinga kan jeg komme med noen gullkorn fra Sikke. Hun starta med å understreke at alle grupper som skal jobbe sammen mot et felles mål, må bruke tid før de gyver løs på selve oppgaveløsningen. For at samarbeidet skal fungere best mulig må man avsette tid for å bli kjent med hverandre. Det er ulike oppgaver og roller i gruppene, og de forskjellige deltakerne bør få oppgaver som passer med deres interesser, faglige bakgrunn og personlige egenskaper. Mennesker som kjenner hverandre har lettere for å kommunisere med hverandre og for å ta opp ting som bør rettes på for at arbeidet skal flyte godt. Er en for rask med å sette i gang selve oppgaveløsninga kan det bære galt av sted.
 
Alle arbeidsplasser, også Sunnmøre Museum, har en viss utskifting i arbeidsstokken, noen kommer og noe går. Sikke sa at det var viktig at en tok denne prosessen så snart det ble endringer i gruppa. Det er ikke bra om nye folk bare blir putta inn i et ledig rom, uten at vedkommende har blitt kjent med de andre, eller fått vist fram hva personen kan bidra med. Også for å få en best mulig oppgaveforståelse hos alle er det viktig at en setter seg ned sammen med nye medarbeidere for å inkludere de best mulig i teamet, sa Sikke.

Kursholderen illustrerte mange av poengene sine med egne opplevelser, og slikt virker ofte mer overbevisende enn teorier som i første rekke er henta fra bøker. Sikke sa at vi må være bevisst på hvordan vi kommuniserer ut til andre. Vil vi ha kontakt - og hvem vil ikke det -  må vi legge opp til positiv kommunikasjon. Hun fortalte om da hun ringte til en butikk kvart på fem og spurte hvor lenge de hadde åpent. Svaret var: Nei, vi stenger klokka fem. Signalet var at de ikke ønsket flere kunder den dagen. Hadde de svart, vi har åpent et kvarter til, kunne de fått en kunde til - for på et kvarter ville Sikke rekke å gjøre unna handelen sin.

Hun brukte egne observasjoner og ga igjen almennmenneskelige reaksjoner som de fleste av oss som var til stede kunne nikke gjenkjennende til. For eksempel er det ikke noe som er så demotiverende for arbeidsinnsatsen som å bli holdt utenfor informasjon om viktige forhold på egen arbeidsplass. Det Sikke anbefalte var en åpen informasjonsflyt og at ingen holdt informasjonen for seg selv, men delte den med andre.

Underveis i seminaret ble det plass for en gruppeoppgave. Utfordringen vi skulle tygge på var; Hva er det viktigste for å få til et godt samarbeid i en gruppe. Mange gode svar kom fram, men det var ett som gikk igjen i alle gruppene: Medlemmene må ha en positiv holdning til oppgaven og til hverandre. Under det siste punktet ble det trukket fram at vi må respektere og sette pris på hverandres ulikheter og faglige kvalifikasjoner. Med en slik oppgaveforståelse og en slik vilje til samarbeid ser det lovende ut for museumsutviklingen på Sunnmøre de kommende åra.