Bernt på plass på Gjermundnes

Bernt Gjelsten er på plass som vikarstyrer ved Landbruksmuseet på Gjermundnes.



 Han måtte skaffe seg barnevakt i en fei, Bernt Gjelsten, da han fikk tilbud om å begynne som styrer ved Landbruksmuseet på Gjermundnes fra 1. oktober. Han hadde pappapermisjon, men klarte ikke å si nei til tilbudet som plutselig dukket opp. For en stilling på Landbruksmuseet passer Bernt som hånd i hanske. Han er fra Vestnes og er interessert i både landbruk og i historie. De siste årene har han vært en flittig biragsyter for lokalhistoriske skrifter med artikler om tema som behandler lokal natur- og landbrukshistorie.

Nå har han skaffet dagmamma slik at sønnen er i de beste hender. Bernt kan dermed på dagtid konsentrere seg om de mange utfordringene som venter ved Landbruksmuseet.

Bernt er 41 år og har en bakgrunn som skulle sette han godt i stand til å løse oppgaven som museumsstyrer på en god måte. Han har hovedutdanningen sin fra høyskolen i Bø i Telemark. Her gjennomførte han et fire års studium i kulturarbeid. Mens han var i Bø bygde han opp en spisskompetanse innenfor kulturminner i utmark. Bernt er blant annet opptatt av navneskikker og hva navn i naturen kan fortelle om bruk av naturområdene. Nå planlegger han en foredragsserie på Landbruksmuseet. Og et av temaene han vil presentere her er navn fra husmannsplasser i Vestnes. Her lever ennå navn som Hau-Petter plassen. Navnet forteller at det her en gang bodde en husmann som het Petter. Slike navn setter tankene i sving hos Bernt. Han vil gjerne finne ut mer om Petter, om hvordan han levde og hvordan familien hadde det. Bernt legger til at husmannsvesenet stort sett var avviklet på Vestnes rundt 1920, slik det også var ellers i fylket. Men husmannsperioden har satt varige spor i språket vårt. Vi snakker fremdeles om husmannsånd og husmannskost. Slikt kan man skrive lokalhistoriske artikler om, eller holde foredrag om på Landbruksmuseet.

Bernt er også fascinert over historia til selve museet han jobber i. På mange måter er dette et museum på rot. Her har det vært sammenhengende undervisning for landbrukselever fra 1899 og fram mot våre dager. Hybelrommene som  de aller første elevene bodde i er fremdeles intakte, og mye av utstyret er på plass. Landbruksskolen på Gjermundnes var første leddet i en livslang yrkeskarriere for mange bønder i fylket og enda vidare utover. Så det er mange som har minner knyttet til skolen og som er glade for at museet nå går inn for å ta vare på og formidle denne over 100 år gamle historia.

Landbruksmuseet på Gjermundnes holder til i en staselig bygning fra 1899.

Bernt skal være i jobben som museumsstyrer på Gjermundnes til den faste styreren, Anne-Marie Førde, kommer tilbake etter sin periode som museumsdirektør i Sogn og Fjordane.  Anne-Marie kan føle seg trygg på at museet er i de beste hender mens hun er borte.