Lære ved å gjere

Ingvill Naalsund viser elevane korleis dei skal tvinne reip. Jamne og rolege rørsler er viktig, og elevane tok poenget raskt.

Bygginga av ei stor bankskøyte på Prestebrygga i Ålesund sentrum har utløyst mykje god formidlingsaktivitet ved Stiftinga Sunnmøre Museum. Dei siste vekene har fleire hundre elevar frå ulike ålesundsskular blitt tekne med på ei reise ca 150 år attende i tida. Til ei tid der dei ikkje berre kunne gå inn i ein butikk og kjøpe det dei trong til fritid og arbeid, men måtte lage det dei trong sjølve. Det er museumsformidlarane Ingvill Naalsund, Håvard Hatløy og Ole M. Ellefsen som har hatt ansvaret for å gje elevane den rette innsikten. Det har dei ikkje gjort berre ved å fortelje om repslaging, sying av segl og hengekøyer og bygging av båtar, men ved å late elevane sjølve få sleppe til, mellom anna som repslagarar og seglprodusentar i lokala til Fiskerimuseet i Molovegen. Etter engasjementet til elevane å døme, var dette undervisningsopplegget spennande. Og truleg endå meir lærerikt enn å sitje på ein pult og få høyre det same heilt teoretisk.

Dei tre museumsformidlarane understreker at dette nettopp er musea sitt særpreg, og musea sin styrke i formidlinga: Unge - og vaksne - lærer meir effektivt når dei får vere aktivt med i prosessar. Når teori vert gjort om til praktisk røynsle, og ein får lærdomen inn gjennom både hender og hovud.

Alle elevar i ålesundsområdet har truleg høyrt om hampetau, men  få veit korleis slikt tau vert laga. Ingvill tok ei gruppe elevar frå Hatlane skule gjennom prosessen steg for steg. Alle elevane fekk prøve seg som repslagarar og fekk høyre, og røyne, kor viktig det var å gjennomføre repslaginga med seine og jamne rørsler. Taukvaliteten ville bli dårleg om ein tvinna dei tre taulengdene saman i rykk og napp. Vi let oss imponere over kor raskt elevane tok poenga, og kor jamt og fint tauet vart, på deira første forsøk.

Elevene fikk lære korleis segl og hengekøyer vart sydde. Og etterpå fekk dei prøve køyene. Dei fann raskt ut at her var ikkje mogeleg å liggje på magen!

Håvard var saman med ei anna gruppe Hatlane-elevar som fekk prøve seg som syarar. Håvard ville ha dei til å reflektere over kva det er som gjer at seglbåtar kan gå opp mot vinden. Dei fekk sjå korleis dei vingeforma segla skaffar framdrift ved å suge opp vind. Det er seglsaumen som er avgjerande for kor effektivt seglet blir.

Etter at elevane hadde gjort seg ferdig med stasjonane inne i Fiskerimuseet, var det tid for byvandring. Ole M. tok med seg elevane ut i den friske ålesundslufta og stogga for kjappe byhistoriske glimt både ved fyret på Molja, blant jugendhusa ved Brosundet, ved Naftadjupet og museumshaugen, før byvandringa enda på Prestebrygga der bankskøyta er i ferd med å bli ferdigbygd. Elevane sette tydeleg pris på ein  annleis skuledag. Og formidlarane skrytte av dei: Elevane som kjem hit er både snille og motiverte. Ja, det er kjekt på museum!

Ole M. Ellefsen fortalde elevane at om dei hadde levd for ca 150 år sidan hadde dei vore med koner som denne og gjere opp fisk. Tid til leksearbeid var det mindre av den gangen.

Eit nytt blad i båtsoga på Sunnmøre

Håvard Hatløy viser fram båtborda frå 1712 som no er monterte på ein vegg på Ishavsmuseet på Brandal.

Få veit meir om den gamle sunnmørsbåten, snidbetningen, enn Håvard Hatløy på Herøy kystmuseum. Men også han lærer stadig noko nytt om båttypen som berre var i bruk på Sunnmøre, og i eit visst omfang i Romsdalen. Lenge meinte ein at stordomstida til denne båttypen var på 1800-talet. Så oppdaga dei ein snidbetning som skriv seg tilbake til tidleg 1700-tall, og eit nytt kapittel kan skrivast i soga om snidbetningen.

Bakgrunnen for det oppsiktsvekkande funnet er denne: Eigaren av eit naust på Raffelneset i Hareid kommune avdekka nokre båtbord då han fjerna blikkplatene som hadde dekt båtborda frå tidleg i 1970-åra. Dette var kring år 2000. Så gjekk det nokre år utan at noko vidare skjedde. Det vart ikkje teke tak i dette før området der naustet stod vart regulert til industriområde, planeringsarbeidet tok til og gravemaskinane nærma seg naustet. Då gjekk gode krefter saman for å berge båtborda, og Håvard fekk det praktiske arbeidet med å ta ned borda og montere dei opp på ein vegg på Ishavsmuseet på Hareid.

Håvard Hatløy med ein modell av snidbetningen som båtbyggjaren Saxe Bjørkedal laga til då han var 90 år. Modellen er i storleiken 1:10.

Tilbakeblikk på et jubileumsår

Direktør Ivar Gunnar Braaten ser tilbake på året som har gått.

En fast førjulstradisjon i Stiftinga Sunnmøre Museum er julelunsjen i kafeen i Borgundgavlen siste fredagen før jul. Også i år hadde museumsvert Kari-Mette Aamelfot Tveit dekka på juleborda etter alle kunstens regler. Anretningsborda bugna av alle slags nydelige retter og gode marsipankaker.

Stiftinga Sunnmøre Museum består av 13 ulike museumsenheter spredt rundt på Sunnmøre, og julelunsjen er en god anledning til å treffes for museumsansatte som til daglig har sin virksomhet et stykke fra hverandre. Det er mangt å holde seg oppdatert om, og nye samarbeidsprosjekt må diskuteres.

2014 har vært et spesielt år for alle som driver med historieformidling. Det var jubileumsår for Eidsvollgrunnlova fra 1814. I sin årsoppsummering kom direktør Ivar Gunnar Braaten spesielt inn på dette. Stiftinga Sunnmøre Museum har planlagt jubileumsåret helt fra 2011, og en har konsentrert seg om tre hovedprosjekt som alle har tatt utgangspunkt i at stiftinga holder til i en kystregion. Det er formidlingsprosjektet Flåværleia, Dalsfjord Fyrmuseum har fått ny utstilling. I tillegg har det vært arbeidet for å få oppdatert og fornya middelaldermuseet på Borgundkaupangen. Her skal det føres opp et nytt bygg som gjør at museet kan drive helårsformidling, feks til skoleelever. Det er planen at det nye middelaldermuseet skal åpnes 11. desember 2015.

Ivar Braaten nevnte også et fjerde 2014-prosjekt, næringhistoria for Sunnmøre som undertegna blogger har ført i pennen. Denne boka summerer opp 250-års sunnmørsk næringslivshistorie, og forteller om mennesker ut mot havgapet som har vært framoverlente og nyskapende i sin virksomhet på land og på sjø. Braaten mente at det kanskje var litt utypisk sunnmørsk å være tilbakeskuende og arbeide på museum. Men også museum må tilpasse seg tida og være framoverlente og se seg om etter nye måter å  formidle historia på. I denne sammenhengen var det naturlig for direktøren å nevne planene om et mobilt vitensenter som er tenkt plassert i museet sine lokaler i Borgundgavlen. Vitensenteret skal driftes som en selvstendig enhet, men det vil utvilsomt bli en gjensidig nytte- og læreeffekt for både museum og vitensenter gjennom en samlokalisering.

God mat og gode ord til ansatte ved Stiftinga Sunnmøre Museum under juleavslutninga.

En skoledag med tradisjonsmat

Arve Yndestad hjelper elever fra Spjelkavik ungdomsskole med å få opp laksen fra kokegropa.

Noen solfylte dager i oktober har sju 9. klasser fra Spjelkavik ungdomsskole laget mat på gamlemåten ved Sunnmøre Museum i Borgundgavlen. For elevene var dette en ganske eksotisk opplevelse. Her var det ikke bare å gå til butikkhyllene og plukke ut kjøtt, ost og brød ferdig innpakket og utporsjonert. Her skulle maten lages fra grunnen av uten hjelp av elektrisk strøm, mixmastere og mikroovn. - Hvor er springen, var det første en elev spurte etter da han kom til den tomme gryta som skulle fylles med vann. Her var ingen spring, men museumsformidler Arve Yndestad hadde hjulpet litt og henta vann i en trebøtte - kanskje fra nærmeste elv. En annen av hjelperme, Dag Brøther, hadde vært på museet fra kl. 07.00 om morgenen for å varme steinovnen der brøda skulle steikes. Men ellers var ungdommene med på hele prosessen, fra fersk og tørka råvare til delikate tradisjonsretter.

Elevene ble fordelte på tre stasjoner. I Framgardsstova laga de eplesaft, flatbrød og mørpølse. Det var imponerende å se hvor regelmessige og fine pølser som vokste fram under kjøttkverna. Skryt fikk også jentene som laga flatbrød på steikeovnen. Ansvarlig for opplegget, Tone-Ellen Thune hadde knapt sett så fint avrunda og jevnt utkjevla flatbrød, fortalte hun. I neste hus var det Dag Brøther som ledet an. Her hadde elevene laget brøddeig som ble satt inn i den forhåndsoppvarma ovnen, og da undertegnede kom på besøk var elevene i ferd med å spa brøda ut. I et annet rom var det osteproduksjon, og siste finish var å tilføre ostestoffet krydder slik at det skulle få den rette smaken.

På tredje og siste stasjon var det Arve Yndestad som hadde kontrollen. Der banka elevene store tørrfiskstykker til smågodt, varmrøykte laks og kokte laks i kokegroper. Arve var imponert over den framgangen elevene viste i løpet av de få timene arbeidet stod på. De skjønte etter hvert at det gikk an å lage varm mat uten elektrisitet eller andre moderne hjelpemidler. Arve supplerte med sine store historiske kunnskaper og fortalte hva menneskene hadde å hjelpe seg med i matlaginga i de forskjellige historiske periodene. Selv hadde han skaffet både gryter og kokestativ som var kopier av utstyr som var funnet i Gokstadskipet. Han dro også nyere historie og fortalte hvordan nordmenn måtte klare seg med lokale råvarer da engelske skip blokkerte norskekysten under Napoleonskrigene ca 1810. Da var sild og poteter en viktig del av kostholdet.

Tone-Ellen Thune forteller hvor viktig samlinga rundt matbordet var før i tida.

Museumsfolk på studietur til Polen

Polske barn får være med å bygge tradisjonsbåt. (Foto: Ingvill Wille)

I september var dei tilsette ved Stiftinga Sunnmøre Museum på kombinert sosial- og fagtur til Gdansk i Polen. Både Nord-Polen og Sunnmøre er kystområde og det har vore kontakt mellom desse områda i mange hundre år. Etter ein periode med jarnteppe og politisk kløyving er kontakten no gjenoppretta, og på flyet til og frå Polen opplevde dei museumstilsette at det no er rik utveksling av folk og impulsar mellom Gdansk-området og Sunnmøre. Flyruta Ålesund-Gdansk er ei ny form for arbeidsrute som har avløyst dei gamle bussrutene med arbeidsfolk som tidlegare kryssa kommunegrenser.

Ein viktig del av opplegget på turen var vitjing til nokre av dei mange musea i Gdansk, mellom anna dei maritime musea som det var fleire av. Desse musea var av særleg interesse for ei gruppe på Sunnmøre Museum som dei siste par åra har arbeidd med eit formidlingsprosjekt om Flåværleia på Sunnmøre. Museumsformidlar Ingvill Wille har stått sentralt i dette arbeidet, og har vore med å henta inn eksempel på formidlingsopplegg andre stader. Ein institusjon som har drive dette langt i Noreg er fartyvernsenteret i Norheimsund. Og her kjem vi til poenget: Sunnmøringane stod ved ein oselvar-båt på det maritime museet i sentrum av Gdansk ein føremiddag. Dei kjende igjen den norske båttypen og kommenterte at dei kjende til dei som hadde bygd han. I same stunda som dei stod og betrakta båten kom båtfolket frå Norheimsund som hadde bygd oselvaren inn døra! Overraskinga var stor i begge leirar og gleda ikkje mindre. For det viste seg at hordalendingane var komne til Gdansk for å presentere eit heilt nytt formidlingsprosjekt for presse og samarbeidspartnarar. Ingvill fortel at ho hadde høyrt om prosjektet og lenge hadde vore nysgjerrig på korleis det var lagt opp. Der og då fekk dei invitasjon til å vere med på presentasjonen dagen etter. Naturleg nok vart det opprinnelege programmet lagt om, ein leigebil vart tinga og gjengen frå Flåversleia var dagen etter på plass for å sanke ny lærdom. Konklusjonen var; verda er ikkje stor, og båtfolket dei finn kvarandre uansett kvar dei er.

Dei tipsa som dei fekk med seg frå båtvernsenteret i Hardanger vil ganske visst kome til nytte i arbeidet som båtinteresserte museumsfolk frå Sunnmøre i desse dagar arbeider med. På hamna i Ålesund er bygginga av ei stor bankskøyte i gang. Etter planen skal bankskøyta vere ferdig i 2015 og klar til  å møte storhavet året etter. Når slike prosjekt skal førebuast kan det vere nyttig med gode impulsar og kollegiale samtalar, anten desse skjer i Hardanger eller i Gdansk. Det er nyttig å kome ut, Det gjev stimulans i kvardagen og kunnskap ein kan formidle vidare i nærmiljøet.

Petter Helland-Hansen frå Hardanger er ein erfaren båtbyggjar. (Foto: Ingvill Wille)