8000 år på en time

Heidi Haugene, t.v., viste fram klær og smykker som var vanlige  å bruke for et par tusen år siden. Folk var like glade i å pynte seg da som nå. I midten statist Berit Bjørlo. 

I rein glede over et positivt samlokaliseringsvedtak arrangerte Norsk Møbelfaglig Senter og Sykkylven Naturhistoriske Museum vandring i spora til ursykkylvingen: 8000 år - fra steinalder til mellomalder - ble tilbakelagt på ca en time. Det er kanskje ikke helt enkelt å se koplinga mellom moderne møbelindustrihistorie, naturhistorisk museum og arkeologiske fornfunn. Men i Sykkylven ligger sammenhengen helt oppe i dagen! Norsk Møbelfaglig Senter har siden år 2000 vært lokalisert i tidligere Strømme konfeksjonsfabrikk som ligger på Auremarka, midt i arkeologiløypa som går i bein linje fra steinalder til vikingtid. På møtet sitt i september vedtok Sykkylven kommunestyre at Sykkylven Naturhistoriske Museum skal samlokaliseres med Norsk Møbelfaglig Senter. Og ofte i menneskeverdenen er det slik at en pluss en ikke blir to, men tre! Slik også her. Med to museum samlet blir kreftene mer enn fordoblet og da ligger mulighetene der til også å få gjort noe ekstra ut av de funna som er gjort på Auremarka ved kommunesenteret i Sykkylven, funn som altså forteller historia om hvordan sykkylvingene har bodd og livberga seg de siste tusenåra.

En forsmak på hva dette kan resultere i fikk altså sykkylvingene en torsdagskveld i oktober 2012. Det var forresten ikke en helt vanlig torsdagskveld i oktober. Dystre værmeldinger slo til for fullt. Det var stiv kuling i bygene, og nedbøren som kom i store mengder vekslet mellom snø og tungt hagl. Likevel kom folk strømmende til arrangementet. Over 70 personer flokket seg utenfor dørene til Norsk Møbelfaglig Senter da styrer ved det naturhistoriske museet, Magnhild Vatne, ønsket velkommen til en reise tilbake til det forhistoriske Sykkylven. Det tyder på at det er en latent interesse for spora i jorda, og at to museumsprodukt i Sykkylven på sikt kanskje kan utvikle seg til å bli tre!



De lokale arrangørene hadde alliert seg med folk som har spesialisert seg på arkeologi  og tidlig kulturhistorie. Veiviser i arkeologiløypa var arkeolog Heidi Haugene. Været var utfordrende så marsjen fra steinaldertomta til jernalderområdet ble avlagt på rekordtid, men tilhørerne fikk likevel med seg sentral informasjon om funn som er gjort i området, om byggeskikk og dyrkingsmåter. Ikke minst fikk de se dimensjonene på de byggene som i sin tid stod på Auremarka. Grunnflata på bronsealderhus og jernalderhus var risset opp på den snødekte marka gjennom tente fakler. Særlig lot publikum seg imponere over dimensjonene i jernalderhuset som målte ti meter i bredden og 57 meter i lengden.

Inne i museumslokalene var for anledningen moderne stoler og hyller byttet ut med skinnfeller, vev, garnnøster, flintsteiner, økser, skjold og sverd. Museumskonservator Per Sæther viste seg som en stødig flintsmed og ved hjelp av harde slagvertøy kappet han flinsteinener til redskap kvasse som barberblad. Formidler Arve Yndestad fortalte om den utrustningen våre forfedre hadde når de ble kalt ut til krigstjeneste, eller ut i leidang som det het i Gulatingslova. Han holdt fram både skjold, sverd og øks, og sa at øksa nok var det vanligste våpenet - og for bonden klart det mest nyttige. Det kunne brukes også på fredelige arbeidsdager, som det nok var flest av, til hogging av trær til byggmaterialer og ved. En ny side ved stridsøksa kom fram: Ofte hadde den langt skaft. Det var for at øksa kunne brukes til å trekke vekk motstanderens skjold, slik at soldaten kunne få inn et velrettet hogg og sette motstanderen ut av spill.

Arve Yndestad hadde også med sin bedre halvdel, danske Margit. Hun fikk fram at uten kvinnene hadde det ikke vært mye futt i de bolde krigere og jorddyrkere. En kriger med tom mage er lite slagkraftig. Det var kvinnene som tok seg av matstellet, tilvirkningen av klær, stellet av dyrene og den oppvoksende slekt. Det var også Margit som tok seg av forpleininga av de mange gjestene denne dagen. Hun hadde mikset sammen en grønnsaksuppe som ga varme til forfrosne kropper av vikingslekt. For den som vil prøve vikingmiksen, her er oppskriften: Bland sammen opphakket pastinak, sellerirot, knytekål, kålrabi, gulrot, gul kepaløk, purreløk, hvitløk, og krydre med timian, basilikum, pepperblanding. For noen vil smaken av suppa kanskje bli noe tam, for Margit forteller at de ikke hadde salt å tilsette maten i forhistorisk tid. Selv spisset hun suppa ved å tilsette en grønnsakbuljong. Vikingsuppa var en god avrunding på et møte med en tid som vi ennå ikke vet så veldig mye om, men som i alle fall smakte godt!

Arve Yndestad serverer rykende varm vikingsuppe til  historieinteresserte sykkylvinger.