torsdag 19. mai 2011

Museumsopplevelser for hode og mage

Museumsvert Kari-Mette Aamelfot Tveit i arbeid i kafeteriaen.
Førsteinntrykket er viktig, heter det. De gjelder nok også museum. Får du en god opplevelse ved starten av museumsbesøket, er det større sjanse for at helhetsinntrykket blir bra, enn om du får det motsatte. Det er nok denne erfaringen som gjør at Sunnmøre Museum i Borgundgavlen har plassert en blid dame i mottaket sitt. Kari-Mette Aamelfot Tveit har tittelen museumsvert, og i praksis betyr det at hun er den første personen de besøkende møter når de åpner døra inn til museumsbygningen. Inntil for få måneder siden fant du henne nede i resepsjonen ved rekker av bøker, souvenirer, smykkekopier og godterier. Da vi møtte henne en torsdag i mai stod hun i kafeteriaen og ekspederte elever fra Steinerskolen og en lokal videregående skole som ville ha sjokolade, kjeks, pølser og brus. Innimellom alle ekspederingene fortalte Kari-Mette at hun nå har fått utvidet arbeidsområdet sitt. I tillegg til å selge museumsvarer i museumsbutikken, har hun også fått ansvaret for driften av kafeen og utleie av museumsbygningene. I tillegg skal hun sørge for at det til en hver tid er rent i lokalene, og ikke svirrer støv og bakterier rundt i luften. Det er ekstra viktig fordi det er kjøkkenstell og matservering inne i bildet. Aaaatsjo!!!! En av elevene fremst i køen serverer en skikkelig nysekule i det Kari-Mette kommer med et kakefat. Kari-Mette svinger fatet elegant vekk fra faresonen og formaner eleven om å snu seg vekk når han må nyse. Det er mangt en museumsvert må passe på.

tirsdag 10. mai 2011

Museumsfolk også søndag

Museumsstyrar Frode  Pilskog (t.h.) på arkeologiseminar, saman med medarrangør og ektefelle Gro Anita Bårdseth og arkeologane Søren Diinhof og Trond Linge. (Foto: Arnfinn Kjelland.)
Museumsfolk har eit interessant yrke. Vi får sysle med nokre av dei mest grunnleggande spørsmåla i livet, som til dømes kvifor vart samfunnet vårt slik det er, kvifor ser kleda og husa våre ut slik dei gjer, og kva mon kan liggje under vegane som vi køyrer på? Slike viktige spørsmål legg ein ikkje vekk om det er laurdag eller søndag, så museumsfolk syslar gjerne med historiefag også på fritida. Slik som fyrmuseumsstyrar Frode Pilskog, som ikkje berre kan mykje om fyr, men som også har utdanning som arkeolog. Sist helg var han med å skipe til arkeologisk seminar i Volda. Med i arrangørstaben var også kona hans, Gro Anita Bårdseth, som også er arkeolog.

Spørsmålet om kva som skjuler seg under bakken vi går på, og vegane bilane våre rullar på, stod sentralt under samlinga. Det vil seie, det var eit heilt konkret vegprosjekt som vart sett under lupa; Kvivsvegen som skal binde saman Volda-regionen med indre Nordfjord. Ved slike offentlege vegprosjekt vert alltid arkeologane kopla inn på førehand. Dei skal undersøke grunnen i vegtrasseen for å sjå om her kan finnast spor som kan lære oss meir om korleis forfedrane våre levde. Gjennom slike utbyggingsundersøkingar har vi fått mykje ny kunnskap som elles ikkje hadde blitt leita fram. Så nye vegar kan vere godt for så mykje, vi kjem både raskare fram og vi får meir historisk innsikt. Framtidige køyrerturar gjennom Kvisvegen vert meir perspektivrike etter det vi fekk vite av arkeolog Trond Linge sist søndag. Linge, som er arkeolog i Møre og Romsdal fylkeskommune, viste tverrsnitt av grunnen frå der vegen skal gå. Snittet viste korleis jordbruket har vore drive gjennom hundreåra. Det nedste dyrkingslaget var 2400 år gammalt. Det vil seie at det budde jordbrukande folk inst i Austefjorden i yngre steinalder. Frå det nedste, skrinne laget såg vi korleis jordlaget vart feitare og fyldigare opp gjennom hundreåra. Jordsnittet fortalde m.a. om betre gjødsling og auka husdyrhald. I det undersøkte området var det også ein gravhaug. Det viste seg at folk på 600-tallet hadde nytta ei naturleg forhøying i landskapet som grav, truleg til ein person med ein viss rang i samfunnet. På Hjellbakke ved Nes var det funne groper og eldstader knytt til jernframstilling eller smiing i jernalderen.

tirsdag 3. mai 2011

Guri fortel om Herøy

Guri Aasen er noko så uvanleg som ein profesjonell historieforteljar. Eit kvart museum sin ønskjedraum er å ha ein slik ressurs i staben sin. Museumsdrift handlar jo om å fortelje historier og å formidle Historia. I år får Herøy Kystmuseum oppfylt draumen. Guri har fått eit vikariat ved museet, og ho blir i sommar ansvarleg for kontakta med dei besøkande og for utforminga av det pedagogiske opplegget. Saman med museumsstyrar Håvard Hatløy vil ho bidra til at dei som kjem til Herøy gard får opplevelingar både for sansar og intellekt.

Guri fortel at ho i desse dagar driv og førebur eit viking-opplegg for elevar i 6. klasse. "Ein dag i viking på Herøy gard" er den spennande tittelen på dette prosjektet som vil bli tilbode alle 6. klassingar i Herøy kommune. To dagar i juni, 9. og 10,  er avsett til vikingtoktet. I løpet av desse to dagane skal elevane ha fått ein smak av livet på Herøya for om lag 1000 år sidan. Dei skal få vikingmat, skyte med pile og boge, rite runer og kappro på fjorden med vikingbåt, om veret er lageleg. Helga etter at skulane har fått si vikingoppleving vert det viking-kaupang for alle. Guri fortel at dei hadde det same tilbodet i fjor, og då var det tusen personar innom museet. Ho reknar med minst like mange i år. Herøy kystmuseum erfarer at det har blitt mykje meir folk på vitjing etter at Eiksunsambandet opna for nokre år sidan. Ein har no landfast samband med Volda-Ørsta- og Nordfjordregionen, og kan få dagsbesøk frå eit oppland med over 100000 innbyggjarar om ein også reknar Ålesunds-regionen inn.